Saligkåring er en pavelig erklæring som erklærer en avdød for «salig». I denne sammenhengen forstås begrepet salig som en person velsignet av Gud. Etter saligkåringen er det tillatt å feire den saligkårede i liturgien i begrenset omfang, det vil si innenfor et bispedømme eller et ordenssamfunn.
Før en saligkåring blir den avdøde først erklært «Guds tjener» og hans eller hennes liv blir undersøkt for å kunne fastslå om det er preget av kristne dyder i uvanlig grad. Hvis så er tilfelle, følger en prosess ved Vatikanets kongregasjon for helligkåring som erklærer vedkommende «ærverdig» (venerabilis). Dersom paven anerkjenner at Gud har gjort et mirakel på forbønn av den «ærverdige», kan han eller hun erklæres «salig». Hvis den avdøde er martyr er mirakel ikke påkrevet.
Beatifikasjon eller saligkåring ble i middelalderen foretatt lokalt, og betegnes i norsk sammenheng som skrinlegging.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.