beacon

Merke bygget på land for bruk i navigasjon kan være kalt "beacon". I norske sjøkart er slike merket som båke.
Navigasjonsmerke
Lisens: CC BY SA 3.0
Liten nødpeilesender som sender signal til AIS-mottagere (VHF-båndet).
AIS-beacon
Lisens: CC BY SA 3.0

Beacon benyttes på norsk oftest om en stråle av radio-, lys- eller lydsignaler som benyttes for navigasjon av skip og fly. Typiske eksempler er fyrlykter og radiosendere, samt akustiske sendere brukt i undervannsnavigasjon.

Faktaboks

uttale:
bˈi:kən
etymologi:

Mer nært den engelske opprinnelsen av ordet, kan beacon også mer generelt omtale en passiv innretning som er bygget for å påkalle oppmerksomhet, slik som varder og andre lignende merker bygget for bruk i terrestrisk navigasjon eller varsling.

Eksempel på radiosystemer som ofte kalles beacon er senderne som distribuerer korreksjonssignaler til GPS langs kysten (DGPS-beacon) eller forskjellige former for nødpeilesendere. I nyere tid har beacon også blitt benyttet om små bluetoothbaserte radiosendere som kommuniserer med datamaskiner – såkalte nettvarder.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Kjerstad, Norvald (2019). Elektroniske og akustiske navigasjonssystemer. Fagbokforlaget.
  • Kjerstad, Norvald (2020). Navigasjon. Fagbokforlaget

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg