Bast, noe upresis betegnelse for ytre visse (perifere) deler av stengler og stammer. Tidligere skilte man mellom bløtbast (silbast), som omfatter de levende celler i silvevet, dvs. silrør, følgeceller og silparenkym, og seigbast, som består av styrkevevceller eller bastfibrer. Nå brukes betegnelsen bast for det meste om de sistnevnte. De enkelte bastfibrene er meget langstrakte, døde celler med tykke cellulosevegger, som til dels er innsatt med lignin. Cellelengden kan hos lin og hamp bli inntil 5 cm, mens ramieplanten, Boehmeria nivea, har bastfibrer på opp til 25 cm. Dette er de lengste planteceller som kjennes. Bastfibrene er samlet i grupper eller strenger.

Bast kan utvinnes og brukes til forskjellige praktiske formål. Linplantens bast er særlig verdifull som tekstilfiber. Den utvinnes av stenglene ved røyting. Også neslebast har vært brukt som tekstilfiber i gammel tid. Likedan har lindebast vært meget brukt til tauverk, matter og annet, men nå er den erstattet av hamp og jute. Basten som brukes i gartnerier og planteskoler (rafiabast), lages av bladene av en palme som vokser i Vest-Afrika og på Madagaskar, Raphia farinifera. Rafiabast brukes også til fletting av kurver og andre bruksartikler.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.