Basseng er et begrenset område av jordskorpen hvor det har hopet seg opp tykke avleiringer. Bassenger kan variere i størrelse fra noen få km til over 500 km i lengde og opptil over 20 km dybde. Man kan finne bassenger inne på kontinentene, men de er vanligst og størst langs randen av kontinentene, på grensen mot havområdene (se platetektonikk).

Faktaboks

Uttale
bassˈeng
Etymologi

av fransk, av ‘lav, dyp’ og ‘glatt, slett’

Også kjent som

sedimentbasseng

Mange av de geologisk yngre bassengene inneholder dyptliggende sedimentære lag hvor det opprinnelig var et høyt innhold av organisk materiale (se kildebergart). Her kan det ha utviklet seg olje og gass som har vandret ut og samlet seg til drivverdige forekomster i nærliggende porøse reservoarbergarter. De cirka 600 sedimentbassengene rundt om i verden har vist seg å være interessante som leteområder for petroleum.

I Nordsjøen er det et bredt basseng med opptil 3500 m tykke avleiringer fra tertiær. Under dette bassenget finnes et langstrakt basseng som er begrenset av forkastninger og inneholder flere km tykke avleiringer fra perm til kritt (se for eksempel Vikingtrauet og Sentraltrauet).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg