Barneseksualitet, seksuell atferd og opplevelse av seksuell lyst hos barn. Tidligere var den allmenne oppfatning at seksualdriften først ble vekket ved puberteten. Med den forøkede interesse for seksualitet i slutten av forrige århundre oppstod også teorier om barneseksualitet. Mest kjent er Freuds teori om at mennesket helt fra fødselen har evne til å oppleve lyst, som et utslag av seksualdriften. Påstanden om barneseksualitet har inngått i seksualopplysningen siden Freuds tid, men vant først allmenn aksept i forbindelse med den såkalte seksuelle revolusjon på 1960–70-tallet. Fra 1980-tallet har den offentlige oppmerksomhet dreiet fra anerkjennelse av barns seksuelle rollelek og utforskning av egen sensualitet, til frykt for utnyttelse av barns seksualitet ved incest, barneprostitusjon og andre seksuelle overgrep.

Guttebarn har spontane ereksjoner helt fra fødselen av, og både guttebarn og pikebarn opplever tilsynelatende behag når de berører kjønnsorganene. Jevnaldrende barn leker ofte seksuelt betonte rolleleker, og i denne leken inngår gjerne gjensidig utforskning og stimulering av kjønnsorganene. Slik lek og utforskning er en naturlig og muligens også nødvendig del av den normale seksuelle utvikling fra barn til voksen. Studier av andre primater (H.F. Harlow), har vist at sjimpanser som vokste opp i isolasjon fra artsfrender ikke var i stand til å gjennomføre seksualakten i voksen alder.

Barn har, som voksne, rett til et visst privatliv. Inngripen og forbud mot seksuell lek mellom jevnaldrende, fra foreldre og pårørendes side, vil ofte være en utilbørlig krenkning av barnets private sfære, og kan gi grobunn for seksualangst og senere seksuelle problemer hos barna. Det at voksne tar initiativ til, eller deltar i, seksualisert atferd sammen med barn vil i enda større grad være en krenking av barnets personlige og kroppslige integritet.

Utstrakt grad av onani og åpenbar seksualisert atferd hos barn kan være tegn på nervøse plager, og regnes også som en mulig indikasjon på at barnet kan være offer for seksuelle overgrep. I disse tilfellene viser barnet ofte seksualisert atferd overfor voksne. Det er viktig å merke seg at seksualisert atferd alene sjelden er en indikasjon på at et barn er utsatt for seksuelle overgrep, idet disse barna oftest også får andre problemer som angstanfall, magesmerter, plutselig tilbakefall av sengevæting, søvnproblemer, spiseproblemer, oppkast, raserianfall, gråt, depressive tegn o.l.

Freuds arbeider har som nevnt vært av stor betydning for den moderne oppfatning av barneseksualitet. Ifølge Freud er mennesket født med en seksualdrift, libido, som knyttes til bestemte områder i de forskjellige faser av utviklingen fra fødsel til ungdomsalder. Hver fase har sin særlige erogene sone, som gir opphav til lystopplevelse og libido-tilfredsstillelse når den blir stimulert.

I Freuds psykoseksuelle teori om menneskets personlighetsutvikling omtales følgende faser:

I denne fase (vesentlig i første leveår) er barns lystopplevelse knyttet til munnsonen, og sugingen gir barnet en seksuell lystopplevelse.

I den anale fase (2. og 3. leveår) opplever barn særlig sterk lyst ved avføring og andre stimuli i og omkring anus.

I den falliske fase (3.–5. leveår) opplever barn de sterkeste lystopplevelser fra sine kjønnsorganer. I denne fasen øker barns seksuelle nysgjerrighet sterkt, noe som viser seg ved seksuelt betont lek og stimulering av kjønnsorganene.

Ifølge Freud inntreffer det etter hvert en latensperiode med større seksuell likegyldighet. Denne fasen avsluttes idet barnet nærmer seg puberteten.

I den genitale fase våkner seksualiteten på nytt og nå utvikles den til full voksen styrke og form.

Erkjennelsen av barns tidlige seksuelle opplevelser er godtatt, mens Freuds faseteori er derimot omstridt. Et særlig omstridt punkt i teorien er antagelsen om det såkalte ødipuskompleks: at gutten i den falliske fase er forelsket i sin mor, og derfor ønsker sin far bort. Denne delen av Freuds faseteori har ikke fått støtte, verken gjennom undersøkelser i andre kulturer eller i vår egen kultur. Det hersker derimot enighet om at barn i denne perioden former sin kjønnsidentitet. Senere psykoanalytikere har lagt langt større vekt på det sosiale miljøets betydning for personlighetsutviklingen. Freuds teori har imidlertid ført til økt innsikt og toleranse for barneseksualitet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.