Barneorm - medisin, springorm eller mark, Enterobius vermicularis, forekommer meget hyppig hos barn, ofte også hos voksne, men bare hos mennesker, ikke – som mange tror – hos våre husdyr. Det er ½–1 cm lange, trådtynne, hvite rundormer som lever i øverste del av tykktarmen. Hunnen legger sine egg i nederste del av endetarmen eller – om kvelden i sengevarmen – på huden utenfor endetarmsåpningen. Herfra kan så eggene, som ikke er synlige med det blotte øye, med barnets fingrer overføres til munnen, hvorved barnet stadig på ny infiserer seg selv. Eller eggene blir ved berøring overført til andre personer eller fra den smittedes avføring til mat, muligens ved hjelp av fluer. Barneorm fremkaller ingen alvorlige sykdomstegn og blir oftest oppdaget helt tilfeldig. Det eneste symptom den kan gi, er av og til en plagsom kløe omkring endetarmsåpningen om kvelden, når hunnen legger eggene her.

I de fleste tilfeller blir man kvitt ormene uten spesiell behandling. Enkelte ganger kan de holde seg hårdnakket, oftest fordi barnet smitter seg selv på ny. Den beste behandling er derfor å hindre slik selvinfeksjon ved omhyggelig renslighet, bruk av en tettsittende underbukse som hindrer kløe direkte med fingrene og ved å skylle ut de eggleggende hunner med et lite klystér om kvelden. Forskjellige ormdrepende midler kan også forsøkes og man pleier samtidig å behandle de samboende familiemedlemmer.

Se innvollsormer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.