barneklær

Av .
Av .
Detalj av amerikansk nattkjole fra femtitallet

Artikkelstart

Barneklær er klær for barn fra omtrent det andre leveåret og opp til tolvårsalderen.

Opp gjennom historien har det vært ulike oppfatninger av hva en barndom er, og dermed også hvordan barn skal være kledd. Der vi i dag anser skolegang og lek som en viktig del av barns læring inneholdt tidligere generasjoners barndom betraktelig mye mer arbeid, og voksenlivet har i perioder startet ved konfirmasjonsalder, altså rundt 15-årsalderen.

Historie

I historisk sammenheng har småbarn ofte vært kledd likt, i en kjole eller en tunika, og uten tilpasninger basert på kjønn. Denne inndelingen kom på 1500-tallet når bukser ble vanlig blant menn.

De neste århundrene ble barn kledd i kopier av de voksnes klær. Forskjeller kunne være at jenter hadde kortere skjørt og enklere fasong i overdel og at gutter kunne ha kortbukser. I perioder hvor kvinner brukte korsett og annet figurformende undertøy fikk jentene i tidlig alder enklere versjoner av disse plaggene. Dette var ikke nødvendigvis for å venne seg til å gå med korsett, men fordi samfunnet trodde det var helseskadelig å gå uten.

Filosofen Jean-Jacques Rousseau ( 1712–1778 ) så på barn som egne individ, ikke voksne i miniatyr. Han tok til orde for at barn skulle få en fri oppvekst og fremhevet viktigheten av at de fikk bruke klær de kunne bevege seg i.

På slutten av 1800-tallet ble matrosdressen populær som pentøy. Matroskjolene forsvant etter noen tiår, mens gutter har brukt matrosdresser i nærmere hundre år. Denne moten startet blant de europeiske kongelige som hadde sterke bindinger til de ulike lands mariner og spredte seg raskt fra by til bygd.

Farger

Hvitt var den vanligste fargen på barnetøy til de minste. Det var av praktiske årsaker, hvitt var lett å vaske. Det var også ufarget og dermed rimeligere å fremstille enn farget stoff.

Eldre barn brukte farger, men klare farger og mønstringer ble ikke vanlig før på 1920-tallet. På denne tiden ble også konfeksjonssydde klær mer utbredt.

I dag forbinder vi rosa med jenter og lyseblått med gutter, men fram til tiden rundt andre verdenskrig var det omvendt. Da farger ble introdusert i barnetøy ble rosa sett på som en svakere nyanse av rødt, som er krigergudens Mars' farge, og ble derfor brukt på gutteklær. Lyseblått derimot ble forbundet med Venus og Madonna og ble derfor ansett som en passende farge for jenter.

Barneklær i dag

På 1970- tallet og noen tiår framover ble det fokusert mye på like klær, kjønnsnøytrale farger og praktiske klær som gir god bevegelsesfrihet. Vi ser likevel at kjønnsnøytrale klær innebærer at jenter bruker farger og klær som tradisjonelt har vært vanligst blant gutter. Jenter har brukt bukser siden 1920-tallet, mens det fremdeles er uvanlig å se gutter iført skjørt eller kjole, og heller ikke dekorasjoner som sløyfer, bånd og paljetter brukes av begge kjønn. Kort oppsummert vil kjønnsnøytrale klær si at jenter har fått en større mulighet til å kle seg i praktiske klær.

Siden år 2000 har vi sett et økende skille mellom gutte- og jenteklær både i farger, snitt og mønstringer. Jenteklær er ofte smalere i fasongen og T-skjortene er kortere. Mens jenter på syttitallet badet i badebukse er det i Norge en økende tendens til at selv småjenter bruker todelt bikini på stranden.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg