Barnehagepedagogikk (førskolepedagogikk, småbarnspedagogikk) er den delen av pedagogikken som omhandler oppdragelse av barn i gruppe i barnehage.

Barnehagepedagogikken kan ha forskjellig innhold og vektlegging ut fra hvilke teorier om barn og samfunn den bygger på og hvilke mål som defineres for fagområdet. Barnehagepedagogikken i Norge bygger på kunnskap om barns helhetlige utvikling, læring og oppvekstvilkår. Kilder til denne kunnskapen stammer fra nyere psykologisk, pedagogisk og sosiologisk forskning av barn og familie. Kunnskap om barnehagen, familien og gruppeliv som oppvekst- og utviklingsmiljø er et viktig element. Mens alle sider av barns utvikling og læring blir belyst i barnehagepedagogikken, har barns selvvirksomhet og lek en særlig plass i så vel forskning som formidling og praktisering av barnehagepedagogikk.

Alle godkjente pedagogiske tiltak i Norge går inn under betegnelsen barnehage ifølge lov om barnehager av 1995. Betegnelsen førskole ble tidligere ofte brukt for å omtale barnehage for 6-åringer. Fra 1997 starter 6-åringene i 1. klasse i den 10-årige grunnskolen, og begrepet førskole er ikke lenger formelt i bruk. Barnehagen i Skandinavia representerer et utviklingsmiljø og en pedagogikk basert på lek. Observasjon av barna når de er selvvirksomme, er et viktig grunnlag for arbeidet. Den praktiske pedagogikken legger vekt på arbeidsformer i et tilrettelagt miljø og bygger på sansetrening, sosialt samspill og skapende virksomhet, samt kontakt med miljø og kultur. Den har sitt historiske utspring i ideer og metoder først introdusert av Friedrich Fröbel, senere av Maria Montessori, Ovide Jean Decroly og utviklingspsykologien i Wien, Genève og USA.

Barnehagepedagogikk kan studeres på ulike nivåer frem til mastergrad ved de statlige høyskolene som gir førskolelærerutdanning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.