Innen barnehagepedagogisk forskning finnes et mangfold av teoretiske og metodiske tilnærminger. Både forskningsteoretiske og forskningsmetodiske tilnærminger som diskursanalyse, mikro-etnografi og ulike fenomenologiske og posthumane retninger tas i bruk. De posthumane retningene vektlegger blant annet bevegelse, kropp og ulike former for materialitet. Med posthumane perspektiver, med nye former for materialitet, bevegelse og kroppens tilblivelse, tilføres barnehagepedagogikken nye og andre forståelser. Til sammen utgjør tilnærmingene det barnehagevitenskapelige kunnskapsområdet.
Når barnehagepedagogikk studeres ut fra et sosial-konstruktivistisk perspektiv, ses den som et konstruert og bevegelig fenomen. Pedagogikk både former og formes av kultur, pedagogikk formes av og former både profesjonen og det samfunnet som omgir profesjonen. Når kunnskap ses som situert, det vil si kontekstavhengig, vil hva som gjelder som sann kunnskap, være gyldig innenfor bestemte kunnskapsregimer.
Med en kontekstavhengig kunnskap vil det være vanskelig å tale om én barnehagepedagogikk som er allmenngyldig og generell. Kunnskap blir heller midlertidig, og en barnehagepedagogikk blir et fenomen som er i endring, innvevd i de sosiale, kulturelle og politiske strukturene.
Innflytelsen fra barndomsstudier og barnehageforskning
Barnehagepedagogikk bygger på tverrfaglig forskning fra ulike fagretninger som belyser de samme problemstillingene. Sentralt er også den vitenskapsbaserte kunnskapen i barndomsstudier, og som også er et tverrfaglig felt. Barndomsstudier har fokus på hvordan barndom og barns hverdagsliv er forankret i en samtidig, historisk og kulturell kontekst. Barndomsstudier har et mangfold av måter å utforske barn og barndom på. Barns perspektiver tillegges vekt og gyldighet. Barns stemme utforskes ut fra ulike metodiske innfallsvinkler. Barneintervju og barnetegninger er noen av flere ekspempler.
Forskning innen barnehagefeltet har desssuten økt over de to siste tiårene, blant annet som følge av økte bevilgninger fra Norges forskningsråd. Den nyere barnehageforskningen er av betydning for utformingen av barnehagens pedagogikk. Barnehageforskning er også et interdisiplinært kunnskapsområde, bevegelig og i kontinuerlig endring.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.