Barkklær, ofte kalt tapa etter et begrep fra Polynesia, klær laget av innerbarken på visse trær; har hatt stor utbredelse mange steder i verden. Slike klær forekom i områder der veveteknikk ikke var kjent eller det ikke fantes fibere som egnet seg for spinning og veving; unntak fra dette er Japan og Malaysia. Barken fjernes fra treet, og legges gjerne i bløt før den bankes ut med et hardt redskap. Stykker av barken kan deretter brukes som de er eller limes eller sys sammen, og det er vanlig å gi klærne en rik kunstnerisk utsmykning. I fuktig klima er slike klær myke og føyelige.

Barkklær er kjent fra deler av Sør-Amerika, Afrika, Madagaskar, Malaysia, Øst-Asia, Ny-Guinea og hele Stillehavsområdet. Tøy av bark ble ikke bare brukt til klesdrakt og soveunderlag, men utgjorde ofte et viktig element i ritualiserte byttehandlinger. De fleste steder er barkklær nå erstattet av industriproduserte tekstiler, men de brukes fremdeles bl.a. på Tonga, deler av Ny-Guinea og hos pygméfolk i Sentral-Afrika.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.