Barkklær, ofte kalt tapa etter et begrep fra Polynesia, er klær laget av innerbarken på visse trær. Disse klærne har hatt stor utbredelse mange steder i verden. De forekom i områder der veveteknikk ikke var kjent eller det ikke fantes fibre som egnet seg for spinning og veving; unntak fra dette er Japan og Malaysia.

Barken fjernes fra treet, og legges gjerne i bløt før den bankes ut med et hardt redskap. Stykker av barken kan deretter brukes som de er eller limes eller sys sammen, og det er vanlig å gi klærne en rik kunstnerisk utsmykning. I fuktig klima er slike klær myke og føyelige.

Barkklær er kjent fra deler av Sør-Amerika, Afrika, Madagaskar, Malaysia, Øst-Asia, Ny-Guinea og hele Stillehavsområdet. Tøy av bark ble ikke bare brukt til klesdrakt og soveunderlag, men utgjorde ofte et viktig element i ritualiserte byttehandlinger.

De fleste steder er barkklær nå erstattet av industriproduserte tekstiler, men de brukes fremdeles blant annet på Tonga, deler av Ny-Guinea og hos enkelte folk i Sentral-Afrika.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.