Barkklær, ofte kalt tapa etter et begrep fra Polynesia, klær laget av innerbarken på visse trær; har hatt stor utbredelse mange steder i verden. Slike klær forekom i områder der veveteknikk ikke var kjent eller det ikke fantes fibere som egnet seg for spinning og veving; unntak fra dette er Japan og Malaysia. Barken fjernes fra treet, og legges gjerne i bløt før den bankes ut med et hardt redskap. Stykker av barken kan deretter brukes som de er eller limes eller sys sammen, og det er vanlig å gi klærne en rik kunstnerisk utsmykning. I fuktig klima er slike klær myke og føyelige.

Barkklær er kjent fra deler av Sør-Amerika, Afrika, Madagaskar, Malaysia, Øst-Asia, Ny-Guinea og hele Stillehavsområdet. Tøy av bark ble ikke bare brukt til klesdrakt og soveunderlag, men utgjorde ofte et viktig element i ritualiserte byttehandlinger. De fleste steder er barkklær nå erstattet av industriproduserte tekstiler, men de brukes fremdeles bl.a. på Tonga, deler av Ny-Guinea og hos pygméfolk i Sentral-Afrika.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.