Barkespade er et redskap som består av et flatt jern med egg som er festet til et skaft av tre. Barkespaden brukes til å fjerne barken av tømmerstokker. Mekaniseringen av tømmerhogsten, samt omleggingen av transporten da fløtingen opphørte i forrige århundre, førte til at det ble slutt på manuell barking.
barkspade
Etter hvert kom det forskjellige modeller av barkespader i bruk. Noen hadde utskiftbare blad. Eggen kunne være buet eller rett. Til tykk og frosset bark ble det brukt tyngre barkespader enn til bark som ikke var frosset. Skaftet hadde gjerne en utvidelse like ovenfor festet til skaftet som gjorde at man fikk bedre tak, samtidig som hånden ble beskyttet mot barkstrimlene.
Tradisjonelt foregikk barkingen med øks. Barkespaden ble introdusert i Norge fra Sverige først på 1900-tallet, men det gikk en tid før den slo igjennom for fullt.
Alt tømmer som skulle fløtes, ble barket. Da tømmertransporten ble overført til lastebiler i andre halvpart av 1900-tallet, ble det slutt på barking for hånd. Nå er det helst i forbindelse med tradisjonell lafting at barkespaden blir brukt.
Kort barkespade med treskaft. Bladet er lagd av ei stålplate som er 11,3 centimeter bred i fronten, der det er en fasslipt egg som er svakt konvekst buet. Bladet er cirka 19,5 centimeter langt og smalner noe bakover. På den øvre delen av bladet, cirka 11,7 centimeter bak eggens midtpunkt, er det påklinket ei bortimot 13 centimeter lang buet og noe «sideskrudd» (omtrent som veltefjøla på en plog) stålplate med samme bredde som bladet. Hensikten med denne skrånende plata var å lede barkstrimlene unna handbaken til skogsarbeideren som brukte redskapet. Han holdt den ene handa i ei cirka 30 centimeter lang rundjernstang som var sveiset i den øvre delen av bladet, og som har en snaut 7 centimeter lang fal i den ytre enden. I denne falen er det festet et kort treskaft med en naturvokst endekrok som har krumning omtrent som grepet på en spaserstokk. Handtaket har ingen åpenbare slitasjespor fra praktisk bruk av redskapet i skogen.
Smeden Nils Skia begynte å lage denne barkespaden i 1890-årene, og det fortelles at han hadde ideen fra Sandsvær. Mangeårig herredsskogmester i Fyresdal, Einar Stoltenberg (1890-1965), mente at redskapet først ble brukt i Sølvverksskogene ved Kongsberg.
Kommentarer (1)
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.