Bark, vanligvis betegnelse for det ytterste laget av stammer og grener, og omfatter alle cellevev som ligger utenfor kambiet (sevjelaget).

Planteanatomisk skiller man mellom de ulike cellevev som barken omfatter. Unge stengler og røtter har innenfor epidermis (hudvevet) et smalere eller bredere lag, primærbark. Denne består for det meste av levende, tynnveggete celler som i stengelen også inneholder klorofyll. I stengelens primærbark kan det også finnes noe styrkevev (bast). I eldre stengler, grener og stammer dannes et kambium innenfor primærbarken. Det produserer silvev på utsiden, og dette, som kalles sekundærbark, fortrenger primærbarken, slik at denne som oftest etter hvert ødelegges og avskalles. Ytterst i sekundærbarken oppstår et korkkambium som produserer korklag. Dette utgjør da det ytre beskyttende vev hos alle stammer og grener. Korkkambiet deler derved barken i en levende innerbark og en død ytterbark.

Barkens utseende er avhengig av korkkambiets utforming. Det kan danne en sammenhengende sylinder som omslutter hele stammen (f.eks. bjørk med glatt bark som ung og skorpebark som gammel), eller det kan danne atskilte segmenter (f.eks. furu med skjellbark).

Bark kan ha forskjellig anvendelse. På grunn av høyt innhold av garvestoffer blir den mye brukt ved garving. Særlig kjent er eikebark, men også furu, gran, bjørk, pil m.fl. har vært brukt. Russlær får sin spesielle lukt ved garving med bjørkebark. Gummi (kautsjuk) fås ved dype innsnitt i barken av bl.a. gummitreet. Kork fås av bark fra korkeik. Never til bl.a. taktekking er korklaget i bjørkebarken. Legemiddelet kinin fremstilles av kinabark. Kanel utvinnes av bark fra kaneltrær.

De store barkmengdene som fås ved barking av tømmer i treforedlingsbedriftene, kunne tidligere være en kilde til miljøforurensning. De fleste bedrifter i dag utnytter barken i spesialkonstruerte forbrenningsovner, og avlaster dermed sitt behov for andre brensler, f.eks. fyringsolje.

Finfordelt bark brukes til overdekke i gartnervirksomhet, eller i bearbeidet form som jordforbedringsmiddel.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.