Barium danner to alminnelige oksider, bariumoksid, BaO, og bariumperoksid BaO2. Begge er hvite, faste stoffer. Ved oppvarming i luft til ca. 500 °C tar bariumoksid opp oksygen og går over i bariumperoksid: BaO + ½O2 = BaO2. Økes temperaturen til over 700 °C, avgir bariumperoksidet det opptatte oksygenet igjen og går tilbake til bariumoksid. Ved å gjenta prosessen kan man fremstille større mengder rent oksygen. På denne måten ble rent oksygen fremstilt av luft helt frem til begynnelsen av 1900-tallet. Tilsvarende produksjon av oksygen (Brins oksygenprosess) kan gjøres ved å utnytte at peroksidet dannes ved høyt trykk og spaltes igjen ved lavt trykk, temperaturen holdt konstant.

Bariumperoksid er tungt løselig i vann. Det brukes til bleking av silke og strå, i tennsatser sammen med magnesiumpulver for aluminotermiske formål, til avfarging av blyglass, og ble tidligere også brukt til fremstilling av fortynnede løsninger av hydrogenperoksid, H2O2. Med vann reagerer bariumoksid meget livlig under sterk varmeutvikling, og løsningen viser sterkt basisk reaksjon. Ved inndamping av løsningen fås bariumhydroksid, Ba(OH)2. Den mettede, basiske løsningen kalles baryttvann. Baryttvann brukes til påvisning av karbondioksid, CO2, ved at tungtløselig bariumkarbonat felles ut: Ba(OH)2 + CO2 = BaCO3 + H2O.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.