Barber er en håndverksutdannet yrkesutøver som fra 1934 fikk tittelen herrefrisør. Nå inngår faget i det felles lærefaget for damefrisør og herrefrisør.
barber (barberer)
Barber.
Barber. Scene fra barberstue, slutten av 1500-tallet. Tresnitt av Jost Amman.
Fri.
Lisens:
fri
Historikk
Ordet barber kom i vanlig bruk først på 1600-tallet, men faget ble tidlig praktisert i Norge. Bartskjærene eller badskjærene i Bergen var landets første privilegerte håndverkere på dette feltet. Tilsvarende yrkesutøver i militær tjeneste var først og fremst sårlege (kirurg) og ble gjerne kalt feltskjær. Bartskjærfaget er ikke blant de fagene som ble nevnt i Magnus Lagabøtes bylov av 1276, men er med i retterbot om håndverkspriser seks år senere.
Av opptegnelser fra midten av 1400-tallet fremgår det at tyske bartskjærer i Bergen var høyt aktede håndverkere. Foruten å pleie skjegg og hår solgte de medisiner, virket som sårleger, og foretok iglepåsetting og kirurgiske inngrep som tannuttrekking og årelating. Bartskjærbekkenet, som blant annet ble brukt ved årelating, brukes fortsatt av enkelte frisørmestere som symbol og kjenningsmerke utenfor salongen. Bartskjærene i Bergen dannet i 1597 sitt eget laug.
I 1860-årene fikk Christiania sine første egentlige barbersalonger. Håndverksloven ble i 1914 gjort gjeldende for barberfaget. Fra 1955 ble frisørfagene lagt under lærlingloven, og fra 1999 reguleres disse og andre lærefag av opplæringsloven.
Les mer i Store norske leksikon
- herrefrisør
- frisør
- feltskjær
- laug
- håndverk
Kommentarer (2)
skrev Per Olav Stoum
svarte Mari Paus
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.