baptisme

Baptistsamfunnet kom til Norge i 1857 ved en dansk sjømann, Frederick L. Rymker, som bosatte seg i Porsgrunn og stiftet den første menigheten i 1860.

Tidligere hadde Gustav Adolph Lammers stiftet en frimenighet i Skien. Fem av dens medlemmer sluttet seg til baptistsamfunnet i 1861, og bevegelsen bredte seg snart helt til Tromsø, der en av dens største menigheter ble grunnlagt i 1870.

Det Norske Baptistsamfunn ble stiftet i 1879 og har i dag nærmere 11 000 juridiske medlemmer fordelt på vel 100 menigheter. Baptistsamfunnet driver teologisk seminar og folkehøyskole i Bærum og misjon i Den demokratiske republikk Kongo, Sierra Leone, Nepal, Thailand, Myanmar, Midtøsten, Tyrkia, Armenia og Belarus.

Baptistsamfunnet kan føre linjer tilbake til den radikale fløyen av reformasjonen. En krets av prester og legmenn i Zürich formulerte i 1523 et nytt religiøst samfunnsideal: De sanne troende skulle skille seg ut fra kirkens urene samfunn og danne en «ren» menighet, og denne skulle være uavhengig av staten.

Opptakelse skulle skje ved dåp av bevisst troende, altså voksne. Barnedåpen ble stemplet som ubibelsk. Den første dåpen av personer som allerede var døpt som barn, fant sted i 1525.

Det oppstod en rekke samfunn av denne typen, av motstanderne kalt anabaptister, «gjendøpere».

I politisk syn var de svært ulike, idet noen ville opprette Guds rike på Jorden med sverdet (revolusjonen i Münster i 1535, se Jan av Leyden), mens andre ble stillferdige pasifister.

Alle ble forfulgt av katolske og lutherske myndigheter. Bevegelsen ble utryddet i Sveits og Tyskland, men fortsatte i Nederland (se mennonitter). Herfra ble den forplantet til England gjennom engelske radikale puritanere, som i landflyktighet lærte dette synet på dåpen å kjenne.

Grunnleggeren av det første engelske baptistsamfunnet var John Smyth, som i 1609 døpte seg selv og sin menighet i Amsterdam. I 1616 var det fire baptistmenigheter i London.

Fra 1643 gikk det engelske baptistsamfunnet over til å praktisere dåp ved hel neddykking som den formentlig bibelske formen. Dette er blitt den seirende skikken.

Baptistene i England splittet seg fra 1640-årene i Particular Baptists (tilhengere av predestinasjonen) og General Baptists (arminianere). Først på 1800-tallet ble splittelsen overvunnet.

Baptistsamfunnet ble forfulgt inntil dissentere fikk religionsfrihet etter revolusjonen i 1689.

I Amerika opplevde baptistsamfunnet en stor ekspansjon på 1800-tallet, særlig blant nybyggerne og i den afroamerikanske befolkningen.

Den moderne misjonsvekkelsen fra slutten av 1700-tallet begynte i baptistsamfunnet, som var aktive i misjon og bibelutbredelse. Viktige skikkelser var John Bunyan, William Carey, Charles Haddon Spurgeon, Billy Graham og Martin Luther King.

• voksendåp
• gjendøpere

• Artikkel om baptistsamfunnet i Hl-senterets kunnskapsdatabase

• Borgen, Peder & Brynjar Haraldsø, red.: Kristne kirker og trossamfunn, 1993, 41-55
• Brackney, William H.: The Baptists, 1988
• Eidberg, Peder A.: "Baptistene i Norge" i Øverland, P., red.: Norske frikirker, 1981, 52-70
• Eidberg, Peder A.: En fagbibliografi, 2. utg., 1997
• Eidberg, Peder A.: "Det folk som kalles baptister", 1998
• Eidberg, Peder A., red.: Baptistene: tro og liv, 1976
• Heistø, Rigmor, red.: Dette tror vi, 2. utg., 1997, 39-46
• Lagergren, David, red.: Samfund i förändring: baptistisk identitet i Norden [...], 1997
• Molland, Einar: Kristenhetens kirker og trossamfunn, 1976 (kap. 11)
• Stiansen, P.: Baptistenes historie i Norge, b. 1, 1935
• Sødal, Helje Kringlebotn, red.: Det kristne Norge, 2002 (kap. 8)