Bann er en gammeltestamentlig forestilling om at noen eller noe utelukkes fra samfunnet og vies til Gud, særlig for å tilintetgjøres.

Faktaboks

Etymologi
hebraisk chæræm (‘atskilt, hellig, innviet’ til Jahve),

Bann synes primært å høre hjemme i «hellig krig»-sammenheng, hvor det som var belagt med bann ikke kunne brukes og ble tilintetgjort: Mennesker og dyr ble drept med sverd, og hus og innbo ble brent. Denne formen for bann opptrer særlig i gammeltestamentlig beskrivelser av israelittenes innvandring i Palestina. Den som forsynte seg av banngods, ble selv drept.

I andre sammenhenger knyttes forestillingene om bann mer konkret til krigsbyttet. De delene av dette som ble belagt med bann, gikk ikke til soldatenes lønn, men tilfalt presteskapet. Bann er kjent også fra Israels omverden.

I sen gammeltestamentlig og tidlig jødisk tid brukes chæræm i en langt mildere betydning og er knyttet til utestengningen fra menigheten.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg