bann – gammeltestamentlig forestilling

Hebr. chæræm ('atskilt, hellig, innviet' til Jahve), gammeltestamentlig forestilling som primært synes å høre hjemme i «hellig krig»-sammenheng. Det som var belagt med bann kunne ikke anvendes og ble tilintetgjort: Mennesker og dyr ble drept med sverd, hus og innbo brent. Denne formen for «bann» opptrer særlig i beskrivelser av israelittenes innvandring i Palestina. Den som forsynte seg av banngods, ble selv drept. I andre sammenhenger knyttes forestillingene om bann mer konkret til krigsbyttet. De delene av dette som ble belagt med bann, gikk ikke til soldatenes lønn, men tilfalt presteskapet. Bann er kjent også fra Israels omverden.

I sen gammeltestamentlig og tidlig jødisk tid brukes chæræm i en langt mildere betydning og er knyttet til utestengningen fra menigheten.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.