mbuti

Tradisjonelt har bambuti levd i leirgrupper med en gjennomsnittsstørrelse på 8–18 familier som bor i enkle, bikubeformede hytter tekt med blader. Leirgruppene er organisert gjennom slektskap og vennskap; konflikter behandles ved diskusjon i leiren og løses ved forsoning eller ved at en av partene flytter. Høvdinger eller andre permanente ledere finnes ikke.

Bambuti har kunnet hente et vell av ressurser fra regnskogen. Det er først og fremst kvinnene som sanker viltvoksende røtter, bær, frukt, sopp og annet, og skogen er rik på vilt og honning. De fleste har drevet klappjakt med nett som spennes ut i hesteskoform. I den nordøstlige delen av området var jakt med pil og bue utbredt.

Alle mbutigrupper har tradisjonelle forbindelser med fastboende åkerbrukere og driver mye byttehandel med dem: kjøtt og andre skogsprodukter mot jern, keramikk, jordbruksprodukter og butikkvarer. De utveksler også arbeid og tjenester. Deler av året har de bodd i nærheten av åkerbrukernes landsbyer, og ellers har de levd et nomadisk liv i skogen. Forbindelsene med åkerbrukerne er bygd på en flere århundrer lang tradisjon av gjensidige rettigheter og forpliktelser. Bambuti får en vesentlig del av maten sin gjennom denne byttehandelen. Alle mbutigrupper snakker varianter av språket til sine nærmeste fastboende naboer.

Siden 1990-årene har krig og konflikter i den østlige delen av Kongo ført til en enorm humanitær katastrofe, som også har rammet disse gruppene hardt. Det har kommet flere rapporter om at de er blitt utsatt for kannibalisme, drap, voldtekter og fordrivelse. I flere områder har sikkerhetssituasjonen vært så prekær at mange har endt som flyktninger eller er blitt tvunget til småskala gruvearbeid eller karavanetransport. Der situasjonen er blitt mer fredelig, har skogselskaper rykket inn og truet det lokale næringsgrunnlaget gjennom rovdrift.

Mange steder, i både de østlige, vestlige og nordlige områdene, har disse gruppene måttet gi opp sitt tidligere nomadeliv. Myndighetene har ofte tatt relativt harde midler i bruk for å få dem bofaste. For mange er det nye livet en tilværelse i fattigdom og elendighet. De blir diskriminert av nabofolk og myndigheter, og stiller meget svakt når det gjelder å utvikle et nytt næringsgrunnlag. Nye innflyttere i området forstyrrer ofte det tradisjonelle bytteforholdet mellom dem og deres naboer.

En annen trussel mot deres livsform er at regnskogen forsvinner gjennom hogst av ved og byggematerialer samt en moderne skogsdrift i stor stil. Uten skogen som huser alle ressurser, guddommen og det disse folkegruppene oppfatter som det gode liv, er deres livsform truet.

Det er likevel feil å tro at det frie livet i skogen er uten problemer. Som andre er disse folkeslagene sterkt plaget av tropesykdommer og høy barnedødelighet. Flere ønsker skolegang for barna sine og større pengeinntekter, blant annet for å kunne skaffe seg moderne medisiner.

• Den demokratiske republikken Kongo
• DR Kongos historie
• jegere og sankere