balsam – botanikk, plantevæske

Væske fra visse planter, gjerne velluktende; flytende blanding av harpiks og eterisk olje. Balsamer er vidt utbredt i planteriket og finnes mest hos trær fra visse plantefamilier; særlig nåletrærne er ofte balsamrike. Balsam dannes enten i spesielle intercellularrom i plantevevet eller når man sårer plantene på forskjellig vis.

Kanadabalsam, balsamum canadense, utvinnes av balsamgran, Abies balsamea, ved å tappe ut barkens dyneformig oppsvulmede harpiksbeholdere. Væsken er tyktflytende, gul og gjennomskinnelig, og brukes til finere lakk og til kitting av glass, idet det stivner til en gjennomsiktig masse med samme lysbrytende evne som glass. Har også vært brukt i mikroskopisk teknikk, oppløst i toluen eller xylen. Er nå avløst av syntetiske harpikser.

Perubalsam eller salvadorbalsam, balsamum peruvianum, utvinnes i El Salvador ved såring av tresorten Myroxylon balsamumvar.pereirae. Mørkebrun væske med vaniljelignende lukt og skarp smak. Hovedbestanddelen av perubalsam er en blanding av benzoylbenzoat og benzoylcinnamat. Perubalsam ble tidligere brukt i medisinen utvortes som et mildt antiseptikum.

Terpentinbalsam, balsamum terebinthina, fås i Europa og USA av furuarter. Terpentinbalsam brukes som legemiddel (i plaster og salver), samt til fremstilling av kolofonium og terpentinolje.

Balsamer er brukt bl.a. til balsamering.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.