Varmluftsballonger har blitt en populær måte for turister å beskue både naturlige og menneskeskapte landskap flere steder i verden. Hver morgen flyr flere titalls ballonger over tempelbyen Bagan sentralt i Myanmar i Sørøst-Asia.

Ballong er et luftfartøy som er lettere enn luft, og består av et hylster som er fylt med varm luft eller gass som er lettere enn luft. Ubemannede ballonger brukes til værmålinger og vitenskapelige undersøkelser, mens bemannede ballonger i dag er mest brukt for luftsport. Ballonger ble tidligere også kalt aerostat.

Faktaboks

uttale:
ballˈong

Konstruksjon

En ballong består av et lufttett hylster (ballonglegemet) av meget tynt, lett og sterkt materiale. Hylsteret er som regel kuleformet og fylt med en gass som er lettere enn luft. Tidligere brukte man mest hydrogen, nå i stor grad helium fordi denne gassen ikke er brennbar. I ballongens barndom benyttet man dessuten varm luft, og de såkalte varmluftballongene er i de senere år, spesielt på grunn av nye materialer og effektivt propanbrennerutstyr, igjen blitt populære. Øverst på ballongene finnes en tømningsventil og på siden av øverste halvdel ofte et avrivningsstykke. Kurven eller gondolen er opphengt 5–10 meter under ballonglegemet, og til dens utside er ofte festet et anker med ankertau, et slepetau og sekker med sandballast.

Bruk

Vanlige ubemannede ballonger brukes til meteorologiske målinger (værballonger), til vitenskapelige undersøkelser i den øvre delen av atmosfæren og i begrenset målestokk til transport av tunge gjenstander over ulendt terreng. Bemannede ballonger benyttes i sportsøyemed og i spesielle tilfeller til vitenskapelige oppdrag. Fastspente såkalte drakeballonger ble under første verdenskrig benyttet i observasjonsøyemed og til ildledning for artilleriet. Under andre verdenskrig ble ubemannede fastspente ballonger, sperreballonger, brukt til beskyttelse av områder hvor man fryktet flyangrep.

Historie

Ballong. Til venstre: Et stikk som viser brødrene Montgolfiers første ballongoppstigning i Paris 21. november 1783.

.
Lisens: fri

Første utkast til en luftballong ble gjort av Lana, en lærd jesuittpater, på 1600-tallet. Lana foreslo å pumpe metallkuler tomme for luft, en idé som naturligvis ikke førte frem. Første vellykkede demonstrasjon av en modellballong skal ha funnet sted i 1709 i Lisboa, da en liten varmluftballong bygd av pateren Bartolomeu de Gusmão ble fløyet innendørs.

Ballongens egentlige opphavsmann er imidlertid den franske papirfabrikanten Joseph Montgolfier (1740–1810), som i slutten av 1782 sendte til værs en silkepapirpose fylt med varmluft. I samarbeid med broren, matematikeren og arkitekten Étienne Montgolfier (1745–99), bygde han senere en varmluftballong som hadde en diameter på omkring 11 meter, som var laget av sekkelerret fôret med papir og som ved en offentlig demonstrasjon ved Annonay 4. juni 1783 steg til omtrent 1830 meter.

Den første hydrogenballong ble bygd av franskmannen Jacques Alexandre César Charles, hadde en diameter på 3,5 meter og ble sendt opp fra Champ-de-Mars i Paris 27. august 1783. Ballongen holdt seg svevende i 45 minutter og kom ned i landsbyen Gonesse 25 kilometer fra Paris, der den ble ødelagt av redselslagne mennesker. Heretter ble det vanlig å skjelne mellom varmluftballong (montgolfière) og hydrogenballong (charlière).

De første levende vesener i en ballong var en sau, en and og en hane i en montgolfière som med en diameter på 13 meter steg til en høyde av 550 meter 19. september 1783. Dyrene landet i god behold. Første menneske i en montgolfière var franskmannen François Pilâtre de Rozier, som 15. oktober 1783 steg til 26 meter i en bundet ballong. Første mennesker i en frittflygende montgolfière var de Rozier og hans landsmann, marki d'Arlandes, som med start fra Château La Muette-hagen i Boulogne-skogen gjennomførte en 25 minutters ferd 21. november 1783. Første frie ferd i en charlière ble foretatt 1. desember 1783 av Jacques Charles og en mekaniker, Robert, som hadde hjulpet til med å bygge ballongen.

Under tyskernes beleiring av Paris i 1870–1871 opprettholdt franskmennene en regelmessig ballongforbindelse med omverdenen; i alt ble det foretatt 65 oppstigninger, og 164 personer, samt en mengde post, ble ført ut av byen. En av ballongene, Ville d'Orléans, med P. Rolier og Robert om bord, landet 1870 på Lifjell i Telemark etter en dramatisk tur på 15 timer. 11.–14. oktober 1908 satte sveitseren H. Schaeck utholdenhetsrekord på 72 timer og 30 minutter fra Berlin til omegnen av Molde. Tanker om å nå Nordpolen i ballong ble lansert så tidlig som i 1872, men ble først satt i verk – med tragisk utfall – av den svenske ingeniøren Salomon August Andrée i 1897. Den første norske oppstigningen med ballong foregikk 28. august 1890 med ballongen Norge.

Rekorder

En bemannet varmluftballong over Oslo. Ferder i slike ballonger er blitt en populær aktivitet og drives av flere ballongklubber, også i Norge. En propangassbrenner som er montert mellom kurven og ballongen, blåser varmluft opp i åpningen av ballonghylsteret. Derved løftes ballongen til værs, og holdes svevende i passelig høyde ved regulert bruk av brenneren.

Av /NTB Scanpix ※.

I mellomkrigstiden utviklet den sveitsiske fysikeren Auguste Piccard (1884–1962) stratosfæreballongen, et meget stort ballonghylster med en lufttett gondol i form av en kule, og nådde i 1932 en høyde av 16 770 meter. Denne rekorden ble slått av amerikanerne Anderson og Stevens som i 1935 nådde 22 066 meter. 4. mai 1961 kom Malcolm D. Ross og Victor E. Prather fra den amerikanske marinen opp i 34 668 meter, og denne høyden er fremdeles gjeldende verdensrekord. Atlanterhavet ble første gang krysset med ballong i 1978, Stillehavet i 1981. Ballongene var fylt med helium.

Første soloflygning over Stillehavet ble i 1995 foretatt av den amerikanske aksjemegleren J. Stephen Fossett, som i 2002, på sjette forsøk, også ble første menneske som fløy alene rundt Jorden. Denne imponerende ferden i heliumballongen Bud Light Spirit of Freedom med en ikke trykksatt gondol ble innledet 19. juni 2002 fra Northam i det vestlige Australia. Reisen gikk østover, 31o–61o s, altså vesentlig lenger mot sør enn Piccard/Jones' ferd. Landing skjedde 4. juli 2002 i Queensland, Australia, der gondolen ble trukket 15 minutter på en uttørret innsjø før den kom til ro. Ballongens høyde lå vanligvis på omkring 6000 meter, men var 2. juli oppe i 10 584 meter for å unngå skyer og snødrev. 1. juli var farten hele 322 kilometer i timen i en høyde av 7320 meter. Strekningen på 33 195 kilometer ble tilbakelagt på 320 timer og 33 minutter, som gir en gjennomsnittsfart på 103,6 kilometer i timen. Ballongen, av type Cameron Balloons R-550, hadde to heliumceller med til sammen 16 199 kubikkmeter gass. Under den nederste, største cellen (15 576 m3) var det omkring 2840 m3 luft som kunne varmes opp for å redusere heliumutslipp. Startmassen var omkring 8,6 tonn, massen ved landing omkring 2,9 tonn. Dramatiske hendelser inntraff underveis: 23. juni måtte ballongen ned i en høyde av bare 120 meter over det sørlige Stillehavet for å unngå tordenvær, samme dag frøs en ventil i en av de tre brennerne i åpen posisjon og 3. juli begynte det å brenne i en brenselrør-lekkasje.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg