Ballong, luftfartøy lettere enn luft, tidligere også kalt aerostat.

En ballong består av et lufttett hylster (ballonglegemet) av meget tynt, lett og sterkt materiale. Hylsteret er som regel kuleformet og fylt med en gass som er lettere enn luft. Tidligere brukte man mest hydrogen, nå i stor grad helium fordi denne gassen ikke er brennbar. I ballongens barndom benyttet man dessuten varm luft, og de såkalte varmluftballonger er i de senere år, spesielt pga. nye materialer og effektivt propanbrennerutstyr, igjen blitt populære. Øverst på ballongene finnes en tømningsventil og på siden av øverste halvdel ofte et avrivningsstykke. Kurven eller gondolen er opphengt 5–10 m under ballonglegemet, til dens utside er ofte festet et anker med ankertau, et slepetau og sekker med sandballast.

Vanlige ubemannede ballonger brukes til meteorologiske målinger (værballonger), til vitenskapelige undersøkelser i den øvre del av atmosfæren og i begrenset målestokk til transport av tunge gjenstander over ulendt terreng. Bemannede ballonger benyttes i sportsøyemed og i spesielle tilfeller til vitenskapelige oppdrag. Fastspente såkalte drakeballonger ble under den første verdenskrig benyttet i observasjonsøyemed og til ildledning for artilleriet, under den annen verdenskrig ble ubemannede fastspente ballonger, sperreballonger, brukt til beskyttelse av områder hvor man fryktet flyangrep.

Ballong. Til venstre: Et stikk som viser brødrene Montgolfiers første ballongoppstigning i Paris 21. november 1783.

Fri. fri

Første utkast til en luftballong ble gjort av den lærde jesuittpater Lana på 1600-tallet. Lana foreslo å pumpe metallkuler tomme for luft, en idé som naturligvis ikke førte frem. Første vellykkede demonstrasjon av en modellballong skal ha funnet sted i 1709 i Lisboa, da en liten varmluftballong bygd av pateren Bartolomeu de Gusmão ble fløyet innendørs.

Ballongens egentlige opphavsmann er imidlertid den franske papirfabrikant Joseph Montgolfier (1740–1810), som i slutten av 1782 sendte til værs en silkepapirpose fylt med varmluft. I samarbeid med broren, matematikeren og arkitekten Étienne Montgolfier (1745–99), bygde han senere en varmluftballong som hadde en diameter på ca. 11 m, som var laget av sekkelerret fôret med papir og som ved en offentlig demonstrasjon ved Annonay 4. juni 1783 steg til omtrent 1830 m. Den første hydrogenballong ble bygd av franskmannen Jacques Alexandre César Charles, hadde en diameter på 3,5 m og ble sendt opp fra Champ-de-Mars, Paris, 27. aug. 1783. Ballongen holdt seg svevende i 45 min. og kom ned i landsbyen Gonesse 25 km fra Paris, der den ble ødelagt av redselslagne mennesker. Heretter ble det vanlig å skjelne mellom varmluftballong (montgolfière) og hydrogenballong (charlière).

De første levende vesener i en ballong var en sau, en and og en hane i en montgolfière som med en diameter på 13 m steg til en høyde av 550 m 19. sept. 1783. Dyrene landet i god behold. Første menneske i en montgolfière var franskmannen François Pilâtre de Rozier, som 15. okt. 1783 steg til 26 m i en bundet ballong. Første mennesker i en frittflygende montgolfière var de Rozier og hans landsmann, marki d'Arlandes, som med start fra Château La Muette-hagen i Boulogne-skogen gjennomførte en 25 minutters ferd 21. nov. 1783. Første frie ferd i en charlière ble foretatt 1. des. 1783 av Jacques Charles og en mekaniker, Robert, som hadde hjulpet til med å bygge ballongen.

Under tyskernes beleiring av Paris 1870–71 opprettholdt franskmennene en regelmessig ballongforbindelse med utenverdenen; i alt ble det foretatt 65 oppstigninger, og 164 personer samt en mengde post ble ført ut av byen. En av ballongene, Ville d'Orléans, med P. Rolier og Robert om bord, landet 1870 på Lifjell i Telemark etter en dramatisk tur på 15 timer. 11.–14. okt. 1908 satte sveitseren H. Schaeck utholdenhetsrekord på 72 timer og 30 minutter fra Berlin til omegnen av Molde. Tanker om å nå Nordpolen i ballong ble lansert så tidlig som i 1872, men ble først satt i verk – med tragisk utfall – av den svenske ingeniør S. A. Andrée 1897. Den første norske oppstigning med ballong foregikk 28. aug. 1890 med ballongen Norge.

I mellomkrigsårene utviklet den sveitsiske fysiker A. Piccard (1884–1962) stratosfæreballongen, et meget stort ballonghylster med en lufttett gondol i form av en kule, og nådde i 1932 en høyde av 16 770 m. Denne rekorden ble slått av amerikanerne Anderson og Stevens som i 1935 nådde 22 066 m. 4. mai 1961 kom Malcolm D. Ross og Victor E. Prather fra den amerikanske marine opp i 34 668 m, og denne høyden var fremdeles gjeldende verdensrekord i april 2004. Atlanterhavet ble første gang krysset med ballong i 1978, Stillehavet i 1981; ballongene var fylt med helium.

Første soloflygning over Stillehavet ble i 1995 foretatt av den amerikanske aksjemegleren J. Stephen Fossett, som i 2002, på sjette forsøk, også ble første menneske som fløy alene rundt Jorden. Denne imponerende ferden i heliumballongen Bud Light Spirit of Freedom med en ikke trykksatt gondol ble innledet 19. juni 2002 fra Northam i det vestlige Australia. Reisen gikk østover, 31o–61o s, altså vesentlig lenger mot sør enn Piccard/Jones' ferd. Landing skjedde 4. juli 2002 i Queensland, Australia, der gondolen ble trukket 15 minutter på en uttørret innsjø før den kom til ro. Ballongens høyde lå vanligvis på ca. 6000 m, men var 2. juli oppe i 10 584 m for å unngå skyer og snødrev. 1. juli var farten hele 322 km/h i en høyde av 7320 m. Strekningen 33 195 km ble tilbakelagt på 320 timer og 33 minutter, som gir en gjennomsnittsfart på 103,6 km/h. Ballongen, av type Cameron Balloons R-550, hadde to heliumceller med til sammen 16 199 kubikkmeter gass. Under den nederste, største cellen (15 576 m3) var det ca. 2840 3 luft som kunne varmes opp for å redusere heliumutslipp. Startmassen var ca. 8,6 tonn, massen ved landing omkring 2,9 tonn. Dramatiske hendelser inntraff underveis: 23. juni måtte ballongen ned i en høyde av bare 120 m over det sørlige Stillehavet for å unngå tordenvær, samme dag frøs en ventil i en av de tre brennerne i åpen posisjon og 3. juli begynte det å brenne i en brenselrør-lekkasje.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.