Utslipp av ballastvann fører til at marine organismer har blitt overført fra et farvann til et annet, og dette har skapt til dels store miljøproblemer.
Når et skip frakter last fra en havn til en annen, vil det normalt frakte ballastvann på tilbaketuren. Ballastvannet slippes så ut når skipet igjen kommer til lastehavn. Dette medfører at store mengder sjøvann blir transportert mellom ulike geografiske lokaliteter. Ballastvannet vil typisk inneholde en mengde ulike marine organismer, som på denne måten kan spre seg til nye områder hvor de kan fortrenge eksisterende arter og gjøre stor skade.
Det finnes mange eksempler på slike invaderende arter som er spredd via ballastvannet til skip. I Great Lakes i USA har sebramuslinger blitt fraktet fra Øst-Europa, og har gjort store skader på marin infrastruktur. I Svartehavet har amerikansk lobemaneter ført til nær utryddelse av lokale fiskearter. Kinesiske ullhåndskrabber har spredd seg fra Asia til Europa, hvor de gjøre store skader på fiskeutstyr og graver ut elvebanker.
For skipsfarten er transport av ballastvann regulert av ballastvannskonvensjonen i FNs sjøfartsorganisasjon IMO. Denne krever at alle nye skip skal ha installert rensesystemer for ballastvann, og etterinstallering av slike systemer for eksisterende fartøyer og ble vedtatt i 2004. Iverksettelse av konvensjonen krevde at et visst antall nasjoner ratifiserte (godkjente) den, og dette skjedde ikke før i september 2016. Norge godkjente avtalen i 2006. Det er en overgangsordning slik at det tar flere år før alle eldre skip må ha slike rensesystemer.
Det er utviklet flere effektive systemer for rensing av ballastvann. Aktuelle teknologier er mekanisk rensing gjennom filter, ultrafiolett stråling, bruk av kjemiske eller biologiske tilsetninger og varmebehandling. Flere norske produsenter har utviklet og leverer rensesystemer for ballastvann.
I seilskutetiden førte bruk av sand og jord som ballast til at planter og insekter ble overført fra ett landområde til et annet. I flere norske byer som hadde trafikk av utenlandske skuter i seilskutetiden er jord brukt som fyllmasse. Dette gjelder blant annet i Kristiansund der det er mulig å finne planter fra Sør-Europa på kirkegårder og i hager.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.