Mot slutten av middelalderen ble trubadurenes og trouvèrenes dansevise, balladen, i Frankrike en av de viktigste former i kunstmusikken. I romantisk musikk på 1800-tallet betegner ballade oftest en vokalkomposisjon med episk innhold – strofisk eller gjennomkomponert – med klaverakkompagnement, for eksempel hos Loewe og Schubert. I samme periode nyttes ballade også om et énsatset karakterstykke for klaver i fri, improvisatorisk form (Chopin, Liszt, Brahms, Grieg), noen ganger også for orkester.

I jazz står ballade for en lyrisk melodi i langsomt tempo (for eksempel Body and Soul, Stardust). Også innen popmusikk betegner ballade en vise i langsomt tempo. Direkte lån fra eller stilistisk tilknytning til folkemusikken er her ofte merkbart.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.