Balinesere, befolkningen på øya Bali i Indonesia. De teller ca. 3,3 mill. (2000), og ca. 95 % er hinduer. Resten er muslimer, etniske kinesere og andre minoriteter.

Balineserne har vært våtrisdyrkere i flere hundre år, og har utviklet et vidstrakt og sinnrikt nettverk av kanaler og sluser som, med dagens rissorter, tillater opptil tre avlinger i året. Et eget presteskap avpasser vanntilførselen etter kosmologiske prinsipper og et eldgammelt kalendersystem. Kaffe og sitrusfrukter har økende økonomisk betydning. Det har også turisme, som beskjeftiger et betydelig antall mennesker i servicenæringer.

Språket balinesisk er vest-austronesisk, nært beslektet med malayisk og javanesisk. I likhet med javanesisk har det taleregistre, dvs. at folk justerer ordvalget sitt i forhold til samtalepartnerens sosiale status. Enkelte betydningsinnhold har opptil ni gloser. Det balinesiske skriftspråket er utviklet fra det sør-indiske skriftsystemet pallava.

Hinduismens dominans på Bali skyldes først og fremst langvarig kontakt med hinduistisk-buddhistiske javanesere fra 400-tallet av. Senere, da islam for alvor bredte seg på Java på 1500-tallet, trakk østjavanesiske intellektuelle, kunstnere og hoffadministratorer til Bali. Dette innebar en styrking av de hinduistiske kulturelementene, men medførte samtidig en utskillelse av den opprinnelige hindubefolkningen, de såkalte bali aga, som i dag lever i noen få, spredte landsbyer. Balinesisk hinduisme er for øvrig blandet med elementer av animisme og forfedredyrkelse.

Bali er kjent for estetiske virksomheter som maleri, skulptur, drama, dans og musikk. Den særegne orkestermusikken gamelan, som det finnes varianter av også på Java, er kompleks og minimalistisk på samme tid, og har lenge inspirert vestlige komponister, f.eks. Debussy. Se for øvrig musikkavsnittet under Indonesia.

Balinesiske landsbyer er sentrert om templer, som det finnes ca. 20 000 av, og mer verdslige offentlige bygninger. Men det er ikke lett å se grensene mellom landsbyene; folk bor bak sammenhengende murer langs veikanten. Balineserne definerer da også landsbyer som grupper av mennesker som tilhører samme tempel snarere enn som territoriale enheter. Slektskap regnes på begge sider, men med en sterkere vektlegging av farssiden enn av morssiden.

Antropologer har diskutert om Bali er et kastesamfunn. Enhver balineser er riktignok født som «prest» (brahman), «kriger» (satria), «administrator» (wesia), eller – som ca. 90 % av balinesiske hinduer – som «bonde» eller «håndverker» (sudra). Men samhandling, inklusive ekteskap, mellom medlemmer av de ulike kategoriene er mye svakere regulert enn i India. Det finnes heller ingen kasteløse og ingen dominerende jordeierklasse. Viktigst av alt er det kanskje at det intrikate indiske arbeidsdelingssystemet (jajmani) ikke har noen parallell på Bali. Selv om medfødte statusforskjeller er allment kjent, dominerer de ikke folks dagligliv slik de gjør i India.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.