bakteriell dysenteri

Hovedsymptomene er i tillegg til blodig diaré, allmensymptomer, feber, magesmerter og tenesmer. Pasientene har ofte 10 til 30 avføringer daglig. Symptomene er stort sett de samme som ved amøbedysenteri, men shigellosepasientene har ofte høyere feber.

Mikrobiologisk diagnose stilles ved dyrkning av avføringen. S. dysteriae gir de alvorligste sykdomsbildene. S. sonnei og S. flexneri, som har et mildere forløp, isoleres oftest hos de få pasienter vi har i Norge.

Behandlingen består i å sikre tilstrekkelig væsketilførsel, ofte intravenøst. De fleste pasienter med bakteriell dysenteri trenger også antibiotikabehandling. Ciprofloksacin har vært det mest brukte antibiotikum de seinere år.

Ved utenlandsreiser til områder med dårlige hygieniske forhold er det viktig å ivareta strenge hygieniske forholdsregler. Det gjelder nøye håndvask og streng personlig hygiene. Man må være påpasselig med hva man inntar av mat og drikke, og således unngå uvaskede grønnsaker og uvasket frukt og salat, dårlig stekt/ukokt kjøtt og upasteurisert melk og melkeprodukter. Vi har ingen vaksine mot shigellabakterier, og heller ikke mot de fleste andre patogene tarmbakteriene.

Ved enkelttilfeller eller utbrudd må man hindre smitte til nye personer ved nøye håndvask og toaletthygiene, og avføringen fra syke pasienter må behandles med største omhu. Ved flere tilfeller og mistanke om innenlands smittekilde, bør oppsporing og oppklaring skje gjennom det lokale Mattilsynet og eventuelt Folkehelseinstituttet.

• diaré
• smittesporing