. fri

Bakgjellesnegler, underklasse i klassen snegler, som alle lever i havet. Kappehulen ligger oftest på høyre side, og det er bare én opprinnelig gjelle, som ligger bak hjertet. Men hos de fleste mangler kappehule, gjelle og skall. De er hermafroditter.

Det finnes mange forskjellige arter av bakgjellesnegler. De kan deles i flere grupper etter nyere systematisk inndeling. De hører alle til overorden Heterobranchia.

Skallbærende bakgjellesnegler hører til familien Pyramidellidae. De omfatter små arter med skall som ligner på sneglehus hos forgjellesnegler. Eksempler er arter av slekten Odostomia, som blir 4 – 5 mm lange, og som lever av andre bløtdyr og børsteormer.

Mange arter innen orden Cephalaspidea har glatt skall, som ofte er mindre enn bløtdelene. Hit hører bl.a. retusasnegl (Retusa obtusa) og boblesnegler. Mandelsnegl (Philine aperta), og sjøharer med arten Aplysia punctata tilhører en andre ordener. Silkesnegl (Elysia viridis) er representant for orden Sacoglossa, som omfatter arter uten skall.

Det samme gjelder nakensnegler, orden Nudibranchia, som omfatter halvparten av alle bakgjellesnegler.

Evertsen, J. & Bakken, T. 2005. Nudibranch diversity (Gastropoda, Heterobranchia) along the coast of Norway. Fauna norvegica 25, 1 – 37.

Høisæter, T. 2009. Distribution of marine, benthic, shell bearing gastropods along the Norwegian coast. Fauna norvegica 28, 5 – 106.

Køie, M. & Kristiansen, Aa. 2000. Havets dyr og planter. 352 sider. NKS-Forlaget, Oslo.

Moen, F.E. og Svensen, E. 2008. Dyreliv i havet. Nordeuropeisk marin fauna. 5. utg. 768 sider. Kom forlag

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.