Bajau, navn på ulike, opprinnelig sjøfarende folkegrupper i Indonesia som snakker et av de ca. 10 sama–bajau-språkene, alle austronesiske. Det antas at bajauene, som nå er sunnimuslimer, begynte å spre seg fra Sulu-arkipelet vest for Mindanao for ca. 1500 år siden. Deres tradisjonelle områder er farvannene fra det sørlige Filippinene til det nordøstlige Borneo, omkring Sulawesi og over det meste av Molukkene. De fleste har de seneste årtiene blitt bofaste, dels etter press fra myndighetene. Anslag over folketallet varierer fra 10 000 til 300 000; det første viser trolig til bajauer som fremdeles bor i båter hele året.

Hovednæringen er fiske og maritim sanking; utbredelsen av de ulike gruppene settes i forbindelse med storstilt fangst av sjøpølse (trepang) og agar-agar, en spiselig alge. På 1700- og 1800-tallet var bajauene tilknyttet ulike sultanater, og de var fryktet som pirater og slavehandlere. Tradisjonell «bosetting» bestod av felles ankringsplasser for en håndfull båter, eventuelt av større pælelandsbyer på grunt vann. Til tross for markerte forskjeller mellom gruppene med hensyn til bosetting, språk og økonomi, er det lite variasjon i bajauenes sosiale organisasjon, som er basert på slektskap regnet på mors- og farssiden og ekteskap mellom slektninger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.