bagne

Bagne var navn på de stedene hvor den strengeste av de franske frihetsstraffene (travaux forcés, tvangsarbeid) ble fullbyrdet.

Ordet er lånt fra italiensk bagno (det vil si bad), og har sin opprinnelse fra et fengsel som var knyttet til Seraiet i Konstantinopel og innredet i et tidligere bad. Da galeiene, orlogsfartøyer som ble rodd, gikk av bruk på midten av 1700-tallet, kunne de ikke lenger brukes som straffesteder for forbrytere som ble dømt til å være rorskarer på dem, galeislaver. Fangene ble da anbrakt i straffanstalter eller på særlige fangeskip i orlogshavnene. De ble kalt bagnes. Fangene, «les bagnards», ble på høyre skulder brennemerket med GAL (minne fra galeitiden). Frem til 1789 (den franske revolusjon) ble de kakstrøket før brennemerkingen. Fangene var lenket sammen to og to, når arbeidets art ikke var til hinder for det, og slepte jernkuler etter føttene.

Omkring 1830 reiste man spørsmålet om å avskaffe bagnes, men det skjedde først ved en lov i 1854. Etter denne skulle straffen travaux forcés fullbyrdes i oversjøiske straffekolonier etter forbilde av Englands deportasjon av straffanger til Australia. Frankrike innrettet straffekolonier i Guyana og en tid også i Ny-Caledonia. Navnet bagne ble fortsatt hengende ved disse nye straffestedene. Deportasjoner til Ny-Caledonia opphørte i 1893, til Guyana i 1935. Etter andre verdenskrig ble straffangene i Guyana ført hjem til Frankrike.