Bagne, navn på de steder hvor den strengeste av de franske frihetsstraffer (travaux forcés, tvangsarbeid) ble fullbyrdet. Ordet er lånt fra italiensk bagno (dvs. bad) og har sin opprinnelse fra et fengsel som var knyttet til Seraiet i Konstantinopel og innredet i et tidligere bad. Da galeiene, orlogsfartøyer som ble rodd, gikk av bruk på midten av 1700-tallet, kunne de ikke lenger brukes som straffesteder for forbrytere som ble dømt til å være rorskarer på dem, galeislaver. Fangene ble da anbrakt i straffanstalter eller på særlige fangeskip i orlogshavnene. De ble kalt bagnes. Fangene, «les bagnards», ble på høyre skulder brennemerket med GAL (minne fra galeitiden). Like til 1789 ble de kakstrøket før brennemerkingen. Fangene var lenket sammen to og to, når arbeidets art ikke var til hinder for det, og slepte jernkuler etter føttene.

Ca. 1830 reiste man spørsmålet om å avskaffe les bagnes, men det skjedde først ved en lov 1854. Etter denne skulle straffen travaux forcés fullbyrdes i oversjøiske straffekolonier etter forbilde av Englands deportasjon av straffanger til Australia. Frankrike innrettet straffekolonier i Guyana og en tid også i Ny-Caledonia. Navnet bagne ble fortsatt hengende ved disse nye straffesteder. Deportasjoner til Ny-Caledonia opphørte 1893, til Guyana 1935. Etter den annen verdenskrig er straffangene i Guyana ført hjem til Frankrike.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.