Badstubad, finsk sauna, er den mest brukte form for svettebad. Temperaturen i baderommet holdes oftest mellom 55 og 70 °C, men kan gå betydelig høyere (over 100 °C). Til å begynne med skal det være tørr luft, men under badet kastes vann på steinene i badstuovnen, og det kommer derved en støtvis damputvikling med økning av fuktigheten. Irritasjonen av huden økes ofte ved pisking med bjerkekvister. Etter badet tas kald dukkert, kald dusj el.l. Badstubad er meget rensende fordi den sterke svettingen åpner porene godt; det virker sterkt herdende pga. de store temperaturvekslinger, og motvirker tretthet og muskelstølhet ved å bedre blodsirkulasjonen i musklene.

Badstubad er en eldgammel badeform; ulike folkeslag synes å ha utviklet den uavhengig av hverandre. I den innrøykende badstue, som fremdeles er i bruk enkelte steder, er ovnen en steinrøys med ildsted under; røyken samler seg inne i badstua før den trekker ut gjennom sprekker i veggene. I den utrøykende badstue var ovnen forsynt med pipe, og steinene omgitt av en kappe av mur eller jern.

Jernovnene ble etter hvert de vanligste, da de hadde den fordel at de tok mindre plass enn murovnen og kunne fyres kontinuerlig under badingen. Etter hvert ble elektrisk badstuovn mer vanlig, likeledes termostat for styring av romtemperaturen i badstuen, sikkerhetstermostat som kobler ut ovnen om den blir tildekket, og ur for forhåndsinnstilling av tilkoblings- og frakoblingstidspunkt. Badstuer bør ha ventilasjonsåpninger under ovnen og øverst på veggen eller i taket, for ventilasjon av badstuen. Interiøret er oftest i tre, oftest gran, og det er isolasjon i veggene. Furu bør ikke benyttes, da kvaen kommer ut når badstuen blir varm. Badstuer har fått en sterk utbredelse i Norge.

Hus til å innta badstu i, se badstu.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.