Badested, kurbad, anstalt for kurmessig behandling av sykdommer ved vann fra mineralholdige kilder. Ved siden av forskjellige badeformer brukes drikking av kildevannet som ledd i behandlingen. Badesteder har også tjent som rekreasjons- og forlystelsessteder, til dels til fortrengsel for deres egentlige oppgave.

Bruken av badesteder går tilbake til oldtiden (se bad); flere badesteder som har vært i bruk til inn på 1900-tallet, er grunnlagt av romerne (Baden-Baden, Wiesbaden, Aachen, Pyrmont, Spa, Aix-les-Bains, Bath o.fl.). Behandling ved badesteder var lenge bygd på erfaringsgrunnlag; først med utviklingen av kjemien på 1700- og 1800-tallet ble det mulig å analysere kildevannet og finne ut hvilke badesteder som passet best for de forskjellige sykdommer. Dette førte til et oppsving for behandlingen ved badesteder i siste halvdel av 1800-tallet og tiden inntil første verdenskrig. Revmatiske sykdommer, fordøyelsessykdommer, leversykdommer, hjertesykdommer, nervøse lidelser m.fl. ble behandlet, og det var mondent å ligge ved bad. På 1900-tallet har badestedene tapt meget av sin søkning, og flere er blitt nedlagt.

Kjente badesteder i Norge har vært Modum, Vikersund, Eidsvoll, Larvik og Sandefjord; i Sverige Ronneby brunn og Ramlösa brunn; i Danmark Skodsborg.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.