Babylonsk matematikk, betegnelse på den matematikken som utviklet seg i Mesopotamia. Allerede meget tidlig (3000–2000 fvt.) finner man et velutviklet babylonsk system for å uttrykke tall og tallregninger. Babylonierne benyttet et seksagesimal-system, det vil si et posisjonssystem med grunntallet 60, hvori et siffers stilling angav dets betydning som i vårt desimalsystem. En betegnelse for null ble også i enkelte tilfeller anvendt. Det store grunntallet 60 har man villet forklare ved sammensmelting av to tidligere tallsystemer.

Store tallregninger forekommer særlig i forbindelse med astronomiske beregninger, og en rekke moderne inndelinger kan spores tilbake til babylonske kilder, for eksempel en vinkels inndeling i grader, minutter og sekunder. Sirkelens inndeling i 360° er antakelig oppstått fra en omtrentlig beregning av året til 360 dager, slik at én grad svarer til et daglig skritt av Solen i ekliptikken.

Et nytt innblikk i matematikkens historie har man oppnådd gjennom dechiffrering av kileskrifttavler fra British Museum, Louvre, Yale Babylonian Collection og andre samlinger. Det viser seg at babylonsk matematikk allerede i perioden 2000–1500 fvt. hadde utviklet seg til et bemerkelsesverdig system. En stor del av tavlene inneholder slike regninger som forekommer i et kultursamfunn; beregninger av konstruksjoner, oppmåling av jordstykker, renteregning og så videre. Dessuten forekommer tallrike tavler med mer teoretiske problemer, som kvadratiske ligninger med én eller flere ukjente, spesielle volum- og arealberegninger, tabeller over kvadrat- og kubikktall, inverse verdier. Pytagoras' setning var vel kjent.

Nyere funn og forskning, spesielt knyttet til den såkalte Schøyen-samlingen, viser tydelig at babylonsk matematikk var høyt utviklet, men at den ikke så noen grunn til å søke dypere begrunnelser for at en regel var riktig. Det er imidlertid klart at babylonerne hadde lært seg å resonnere matematisk, oftest med et geometrisk utgangspunkt. Som en alminnelig karakteristikk kan man likevel si at babylonsk matematikk var hovedsakelig algebraisk, i motsetning til gresk matematikk som var geometrisk orientert. Vår økte innsikt i babylonsk matematikk kaster også et nytt lys over opprinnelsen til gresk matematikk tusen år senere.

  • Holme, Audun: Matematikkens historie, [b. 1], 2. rev. utg., 2008 (kap. 3: «Mesopotamia»)
  • Katz, Victor (red.): The Mathematics of Egypt, Mesopotamia, China, India, and Islam. A Sourcebook; Princeton University Press 2007.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.