Babylonsk matematikk, betegnelse på den matematikken som utviklet seg i Mesopotamia. Allerede meget tidlig (3000–2000 f.Kr.) finner man et velutviklet babylonsk system for å uttrykke tall og tallregninger. Babylonierne benyttet et seksagesimal-system, dvs. et posisjonssystem med grunntallet 60, hvori et siffers stilling angav dets betydning som i vårt desimalsystem. En betegnelse for null ble også i enkelte tilfeller anvendt. Det store grunntallet 60 har man villet forklare ved sammensmelting av to tidligere tallsystemer.

Store tallregninger forekommer særlig i forbindelse med astronomiske beregninger, og en rekke moderne inndelinger kan spores tilbake til babylonske kilder, for eksempel en vinkels inndeling i grader, minutter og sekunder. Sirkelens inndeling i 360° er antakelig oppstått fra en omtrentlig beregning av året til 360 dager, således at én grad svarer til et daglig skritt av Solen i ekliptikken.

Et nytt innblikk i matematikkens historie har man oppnådd gjennom dechiffrering av kileskrifttavler fra British Museum, Louvre, Yale Babylonian Collection og andre samlinger. Det viser seg at babylonsk matematikk allerede i perioden 2000–1500 f.Kr. hadde utviklet seg til et bemerkelsesverdig system. En stor del av tavlene inneholder slike regninger som forekommer i et kultursamfunn; beregninger av konstruksjoner, oppmåling av jordstykker, renteregning osv. Dessuten forekommer tallrike tavler med mer teoretiske problemer, som kvadratiske ligninger med én eller flere ukjente, spesielle volum- og arealberegninger, tabeller over kvadrat- og kubikktall, inverse verdier. Den pytagoréiske læresetning var vel kjent.

Nyere funn og forskning, spesielt knyttet til den såkalte Schøyen-samlingen, viser tydelig at babylonsk matematikk var høyt utviklet, men at den ikke så noen grunn til å søke dypere begrunnelser for at en regel var riktig. Det er imidlertid klart at babylonerne hadde lært seg å resonnere matematisk, oftest med et geometrisk utgangspunkt. Som en alminnelig karakteristikk kan man likevel si at babylonsk matematikk var hovedsakelig algebraisk, i motsetning til gresk matematikk som var geometrisk orientert. Vår økte innsikt i babylonsk matematikk kaster også et nytt lys over opprinnelsen til gresk matematikk tusen år senere.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.