Babisme er en religiøs bevegelse som oppstod i 1844 innenfor sjiaislam. Babismen ble fremkalt av Ali Muhammed (1819–1850) fra Shiraz i det sørlige Persia, som angrep statsreligionens geistlighet for dens moralske mangler, og endte med å forkynne en ny religion. Ali Muhammed hevdet å være en profet som brakte en langt rikere åpenbaring enn Muhammad; han var nemlig den bab («port») hvorigjennom man nådde frem til virkelig erkjennelse av den guddommelige sannhet, og ble derfor kalt Al-Bab («Porten»). Gjennom allegorisk fortolkning av Koranen åndeliggjorde han budskapet – for eksempel er paradis bare et billedlig uttrykk for åndelig fullkommengjørelse.

Faktaboks

Uttale
babˈisme

I sine skrifter, som bærer tittelen Bajan («orientering, utlegning»), ville Al Bab fornye den sosiale etikken ved å understreke en omfattende nestekjærlighet. Her møter man for øvrig en eiendommelig fremhevning av tallet 19. Et kollegium på 19 personer skal stå i spissen for menigheten, året deles i 19 måneder, som hver omfatter 19 dager, og så videre. Da bevegelsen ble oppfattet som opprørsk, grep regjeringen inn. Al-Bab ble fengslet og til slutt henrettet i 1850. Etter et attentat på sjahen et par år senere ble tilhengerne av babismen forfulgt. Bevegelsen fikk imidlertid en slags fortsettelse i bahá’í.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg