Denne har fem arter i fire slekter, som alle har hår omdannet til pigger. To av artene, piggsvintenrek (Echinops telfairi) og dvergpiggsvintenrek (Setifer setosus), ligner svært mye på vårt hjemlige piggsvin, med pigger over det meste av kroppen unntatt på hodet. De er endel mindre enn vårt piggsvin, med en lengre snute. Når de blir truet, ruller de seg sammen til en ball, slik at piggene beskytter hele dyret. Kullstørrelsen er inntil seks unger.
En tredje art, børstepiggsvin (Tenrec eucaudatus), kan også minne litt om vårt piggsvin, men den har ikke like stive pigger. Den har en blanding av hår med varierende stivhet, med en kam av stive hår over ryggen som kan reises opp. Den mangler helt hale. Dette er den største arten i tenrek-familien. Den veier oftest inntil 430 gram, men kan veie over to kilo. Vekten varierer så mye fordi den lagrer fett på kroppen, som en forberedelse til dvale. Alle de tre artene går i vinterdvale, og de kan også gå i en lettere, daglig dvale.
Børstepiggsvin er kjent for sine store ungekull, den får flest unger av alle placentadyr. Kullstørrelsen varierer mellom 15 og 25 unger. Drektighetstiden er rundt to måneder lang, og ungene må klare seg selv når de er 1–2 måneder gamle. Ungene har et spesielt lydproduserende organ, en spesiell samling pigger midt på ryggen. Når de gnir disse piggene mot hverandre, lages en lyd som varierer i frekvens fra så vidt hørbar for oss mennesker til ultralyd som vi ikke kan høre. Lyden brukes antakelig til kommunikasjon innen familien, slik at ungene kan vite hvor de andre er og moren kanskje holde oppsyn med hele den store flokken. Denne egenskapen forsvinner når ungene skifter til voksen pels.
De to siste artene i denne underfamilien tilhører slekten Hemicentetes og kalles for stripetenreker. De har et karakteristisk utseende med svarte og lysere striper langs kroppen. De lysere stripene kan være gråkvite eller gulbrune. Rundt nakken, like bak hodet, har dyrene en ring av lengre pigger. Disse brukes aktivt når dyrene forsvarer seg. Midt på ryggen er det et lydproduserende organ av spesielle pigger, på samme måte som hos børstepiggsvin. Stripetenreker har pigger over hele kroppen. Stripene fungere antakelig som et varselsignal til fiender. Stripetenreker forsvarer seg aktivt, og pigger som fester seg i et rovdyr, kan forårsake betennelse. Begge artene mangler hale, de kan veie inntil 129 gram. Også stripetenreker kan gå i dvale.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.