Bønneremmer, tefillin, vanlig norsk betegnelse på de to svarte lærboksene som etter jødisk tradisjon festes med lærremmer til pannen og venstre arm under hverdagenes morgenbønn. Det er noe ulike tradisjoner for hvorvidt tefillin skal brukes på halvhelligdager, som dagene mellom de fulle helligdagene som innleder og avslutter fester som pesach og løvhyttefesten, sukkot

Forpliktelsen til å bruke tefillin er basert på 4 skriftsteder (2. Mosebok 13,1–10 og 13,11–16 samt 5. Mosebok 6,4–9 og 11,13–21). Boksene inneholder disse tekstene, skrevet på pergament, og på hebraisk, av en spesialutdannet skriver. Det er kompliserte regler for hvordan boksene skal festes til pannen og armen. 

Tekstene skal minne om at Gud er den eneste gud og den høyeste makt, at man har godtatt Toraen, og at utvandringen fra Egypt var et mirakel som førte til at jødene ble ett folk. Videre oppfordres det til å formidle denne innsikten til barna, og til å feste ordene på dørkarmene (mezuza), arm og panne.

Plikten til å bruke tefillin er i følge jødisk religiøs lov, halakha, kun pålagt menn og gutter over 13 år. Dette er begrunnet i at morgenbønnen er blant de tidfestede bønnene, og som derfor ikke er bindende for kvinner. Dette til tross for at det kanskje opprinnelig var meningen at man skulle bruke en form for tefillin hele dagen. Mange kvinner ønsker i dag likevel å påta seg denne forpliktelsen frivillig, og innenfor de ikke-ortodokse retningene er kvinners bruk av bønneremmer nå vanlig. 

Å bruke tefillin er en viktig del av praktiserende jødiske menns religiøse liv. For mange jødiske gutter er det å få begynne å be med tefillin en viktig del av det å bli religiøst myndig og ansvarlig, bar mitzva.

For svært mange jøder er dette likevel en praksis som knyttes til spesielle anledninger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.