bønn - i kristendommen

Bruken av bønn i kristendommen er mangfoldig og har gjennomgått store endringer. Dette er fordi kristendommen har utbredt seg over lang tid og i mange kulturer. Både kollektive, liturgiske bønner og individuelle bønner spiller en stor rolle. En viktig bønn er Fadervår. I kirkens gudstjeneste har bønn, bekjennelse og lovsang alltid stått i sentrum. I den katolske kirke står tidebønnen sentralt, og i den katolske folkefromheten spiller bruken av rosenkranser en stor rolle. Innen mystikken, ikke minst i den ortodokse kirke, legges det vekt på meditasjon og bønn som et middel for å løfte sjelen opp til å kjenne Guds nærvær.

Bakgrunn

Bønnen er sterkt preget av innflytelsen fra Det gamle og Det nye testamente. De nytestamentlige forfattere overtok den samtidige jødiske bønnetradisjonen både når det gjaldt innhold og form, for eksempel synagogens bønneavslutningsformel amen. Samtidig utformet de bønnene i overensstemmelse med troen på Den hellige ånd og på Kristus som Lovens oppfyller. Jesus blir fremstilt som forbilde og lærer for bønnelivet, blant annet med sin vektlegging av at bønnen skulle være kort og privat. Han oppfordret til bønn og deltok selv i synagogebønnen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg