Bølgedemper er oljefilm som demper havbølger.

Faktaboks

Uttale
bˈølgedemper
Også kjent som

lynnepose, oljepose, stormolje

Bruk av olje som bølgedemper er en måte å begrense sjøgangen, slik at for eksempel et skip eller en redningsflåte opplever mindre sjøsprøyt og bevegelse fra bølgene. Oljen legger seg som en tynn hinne over vannet, og dette reduserer overflatespenningen, som igjen hindrer bølgene fra å sette kam og bryte. Sjøen går over til en form for glatte dønninger.

Metoden med bølgedempende olje er mindre brukt i dag, og er betraktelig mer regulert enn tidligere. Før var det påkrevd for mange skip å frakte med seg olje som skulle dumpes gradvis i dårlig vær og liknende. Oljens dempende effekt på vannoverflater har vært kjent i over 2000 år, og ble spesielt tatt i bruk rundt 1700-tallet på seilskip. Etter 1980-tallet har bølgedempende olje forsvunnet fra de fleste skip.

I den amerikanske handelsflåten er en brennbar oljeblanding del av nødutstyret om bord i livbåtene og flåtene. Denne kan enten brukes som bølgedemper, eller settes fyr på for å tilkalle oppmerksomhet i nød.

Bruk

Tradisjonelt ble det brukt en pose som inneholdt animalske eller vegetabilske oljer, som for eksempel tran eller hvalolje, og dette ble lagt sammen med drivankeret i båter og senere redningsflåter. Ved å kaste oljeposen ut sammen med drivankeret, siver oljen ut av små hull, og skaper den ønskede effekten. Posen ble senere skiftet ut med en tank eller flaske på større skip. Et typisk mellomstort frakteskip kunne ha med seg ca. 50 liter olje til dette formålet.

Det er viktig at oljen som brukes kan bre seg hurtig i et tynt sjikt ut over havoverflaten. Derfor brukes oftest plante- og dyreoljer i stedet for mineraloljer. Den beste bølgedemperen har vist seg å være terpentinolje.

Tidligere var det vanlig at en pumpet ut bunkersolje for å dempe brottsjøene, for eksempel ved redning av forliste besetninger fra drivende og synkende vrak. Ofte ble det brukt for mye olje. Dette gjør båter, skutesider, redningsredskaper, leidere og liknende svært glatte og uhåndterlige. På grunn av oljefilmens uomstridte dempende effekt, var mottoet «heller for meget enn for lite».

Ved behov for demping av brottsjøer, var det viktig å få oljen lagt der hvor en hadde best nytte av den. Gikk fartøyet mot været, hadde oljen ingen praktisk nytte, den ble liggende etter fartøyet. Gikk en derimot unna været, eller lå og duvet, kunne en med fordel bruke oljen som bølgedemper.

En metode, bortsett fra drivanker og oljepose, var å fylle toalettenes vannklosettlo side med twist og tøyfiller, og etterfylle med helst vegetabilsk olje. Denne ville hurtig trenge gjennom fillene, sive sakte ut av avløpene, og danne en oljefilm på sjøen til lovart for fartøyet.

Til bruk i livbåter fantes det forskjellige typer spesialolje, alle planteoljer. De ble fylt i oljeposer av lerret eller i tanker på ca. 2 liter, fast montert i livbåten. Oljeposen ble satt ut i forbindelse med bruk av drivanker, mens tanken lot oljen dryppe sakte ut og danne en beskyttende oljefilm til lovart for livbåten.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg