En rekke uregelmessige og mer sporadiske fenomener forstyrrer ofte det mer idealiserte bilde som teorien gir av bølgeforplantningen. Jordbølgeforholdene påvirkes meget av uregelmessigheter i terrenget, samt av at jorden elektrisk sett ikke er homogen (sjø–land-problemet). De ionosfærereflekterte bølger påvirkes av ionosfæriske stormer som er intimt knyttet til de geomagnetiske stormer og nordlys. Fra tid til annen kan alle kortbølgeforbindelser over den solbelyste del av Jorden mørklegges. Ved disse såkalte Mögel-Dellinger-effekter ioniseres ionosfærens D-lag ekstraordinært på grunn av eksplosjonsartet ultrafiolett stråling fra Solen, og kortbølgene blir absorbert i det dannede D-lag. Ionosfæren består ellers ikke av helt regelmessige lag, det er skyer og turbulens i den høyere atmosfære på samme måte som i troposfæren. Dette forårsaker at kortbølgene fader (se fading).

I troposfæren kan vi ha spredningsfenomener (scattering) på grunn av uregelmessigheter i atmosfærens densitet. Disse spredningsfenomenene kan til dels forklare hvorfor de korteste bølger i noen utstrekning kan forplantes ut over den frie sikt og bak den optiske horisont.

Kommunikasjon med satellitter foregår på bølgelengder fra ca. 10 til 2 cm. De fleste satellitter er plassert på utsiden av atmosfæren, men disse korte bølgelengdene blir ikke vesentlig dempet eller avbøyd av de atmosfæriske lagene. Svekkingen av disse bølgene skyldes særlig at energien spres over store områder. Regn og snø i atmosfæren kan også gi svekking, spesielt ved de korteste bølgelengdene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.