. begrenset

B, tone, tonen h senket et kromatisk halvtonetrinn, grunntone i B-dur og b-moll; toneart og akkord med b som grunntone (stor og liten bokstav for hhv. dur og moll); opprinnelig betegnelse på den andre tonen i grunnskalaen fra a, tilsvarende vår h.

På 900-tallet ble det innført to utgaver av tonen b, en høy b kalt b quadratum (etter sin form ) eller b durum (hard b), og en lav kalt b rotundum (etter sin form ♭) eller b molle (bløt b). Våre betegnelser dur, moll og kvadrat (= oppløsningstegn) har sin opprinnelse her, likeledes skrifttegnene ♭, ♯ og ♮. Bokstavlikheten førte til at b quadratum fra 1500-tallet ble kalt h i Tyskland og Norden (men ikke i romanske og engelsktalende land), mens b ble beholdt som betegnelse på den tonen som fremkommer når h senkes et halvt trinn. Vår tone h heter derfor på engelsk b, mens vår b kalles b flat (fr. si bémol, it. si bemolle).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.