bøk

Trærne i slekten har elliptiske blader som sitter i to rader på kvistene. Bøk er vindpollinerte. Blomstene kommer samtidig med bladene, hannblomstene i duskformede, hengende rakler og hunnblomstene sitter to og to sammen i en fire-fliket skål på en opprett stilk.

Det finnes ti arter, men i Europa bare én, vanlig bøk, Fagus sylvatica, som er et stort, vakkert tre når det får vokse fritt. I Mellom-Europa og Sør-Sverige blir det opptil 45 meter høyt, i Norge ikke over 25 meter høyt og med en diameter henimot 1,5 meter.

Barken er glatt og gråaktig. Nøttene er skarpt trekantet og spres med ekorn, mus og nøtteskriker. I Mellom-Europa brukes nøttene til svinefôr. Når nøtten gror, følger de to frøbladene med opp og blir grønne på oversiden. De er sittende og danner til sammen en sirkelrund skive.

Bøk er et av de viktigste skogstrærne i Europa. Den finnes nordover til Sør-England, Danmark og Sør-Sverige. I Norge er den viltvoksende over store deler av tidligere Vestfold fylke, hvor den største skogen ligger i Larvik. Den finnes også videre sørover til Skåtøy og danner en liten skog i Fjære nær Grimstad.

Plantegeografisk interessant er en liten bøkeskog på Vollom ved Seim i Alver nord for Bergen. Dette er verdens nordligste selvforyngende bøkeskog. Pollenanalyser viser at skogen ble plantet mellom år 500 og 1000. Analyser av DNA viser liten tilknytning til bøkeskogene i Vestfold og sterkest tilknytning med bøken i Danmark.

Det finnes også en bestand med bøk i Jondalen nordvest for Kongsberg. Disse trærne ble plantet i 1818–1820, men utvikler seg med dårlig stammeform, altså er de krokete. Trærne sår seg nå naturlig. Det finnes også en bøkeforekomst i Ringsaker som er plantet, den forynger seg også naturlig.

Bøk er ett av våre mest varmekjære treslag. Ved bøkas nordgrense er det 217 dager i året en temperatur på minst 7 °C. Bøk er også et treslag som tåler mye skygge. I bøkeskog kan det være dunkelt midt på sommeren, trærne klarer seg med kun to prosent av lysmengden. Lyskrevende blomsterplanter som skal vokse i bøkeskog må derfor blomstre mens trærne er fri for blader. I bøkeskog kan man derfor finne store mengder lyskrevende hvitveis tidlig på våren.

Som prydtre plantes bøk ofte i hager og parker, og da særlig de vakre formene blodbøk (Fagus sylvatica 'Atropunicea'), som har vid krone og purpurbrune blader, og hengebøk, (Fagus sylvatica 'Pendula'), som har sterkt hengende grener. Det finnes også former som har begge disse avvikende egenskapene.

Bøkevirket er vanligvis jevnfarget, lys rødlig brun gjennom hele tverrsnittet og er karakterisert av ganske små, mørkere spetter. Den er lukt- og smakfri. Densiteten ved 15 prosent fuktighet er cirka 0,70 gram/cm³.

• bøkefamilien
• innførte arter

• Børset, Ola (1985) Skogskjøtsel 1: Skogøkologi. Landbruksforlaget.