aya

Fromhetsverset (arabisk āyat al-birr, sure 2:177) gir en utlegning av begrepet birr (‘fromhet, rettferdighet’), og kan anses for å være en oppsummering av Koranens teologiske, normative og etiske budskap.

Tronverset (arabisk āyat al-kursī, sure 2:255) beskriver Guds allmakt og allvitenhet. Dette verset står sentralt i daglig religiøs praksis.

Lysverset (arabisk āyat al-nūr, sure 24:35) beskriver Guds lys. Dette verset har en kompleks oppbygning, med mange metaforer, og det har blant annet vært utgangspunktet for forskjellige utlegninger innen mystikken.

Ord for sverd inngår verken i dette verset eller i koranteksten som helhet, men betegnelsen har blitt brukt om sure 9:5. Verset inngår i en lengre passasje som fastsetter under hvilke omstendigheter og med hvilke betingelser væpnet kamp mot ikke-troende er tillatt. I nyere tid har disse passasjene stått sentralt i diskusjonene omkring jihad og koranbasert legitimering av offensiv versus defensiv krigføring.

Arabiske kilder forteller at da sure 53:19-20, som omhandler guddommer som ble dyrket i Muhammads samtid, ble åpenbart, skal djevelen ha fristet Muhammad til å akseptere disse som vesener med guddommelig kraft. Han skal imidlertid snart ha innsett feilen, og trukket aksepten tilbake. Historien er inngående diskutert i de arabiske kildene, hvor den er kjent som fortellingen om de høytflyvende tranene eller de høye ternene (arabisk qiṣṣat al-gharānīq/al-gharāniqa l-ʿulā). Historien avvises imidlertid både på tekstkritisk og teologisk grunnlag. Betegnelsen sataniske vers ble først brukt av orientalisten Sir William Muir (d. 1905) i hans profetbiografi Life of Mahomet (1858). I nyere tid fikk begrepet aktualitet gjennom Salman Rushdies roman ved navn Sataniske vers (1988).