Når et legeme faller fritt, vil det ikke treffe bakken i et punkt som ligger loddrett under utgangspunktet, men litt øst for dette. Legemet deltar nemlig i Jordens rotasjon. Før fallet har det større hastighet fra vest mot øst enn jordoverflaten rett under legemet, fordi det er lenger fra Jordens omdreiningsakse. Under fallet beholder det denne hastigheten og får derfor et avvik mot øst. Avviket er størst ved ekvator og avtar til null mot polene. Det er påvist og målt ved forsøk, og er et bevis for Jordens rotasjon.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.