Avtalelisens, adgang som gis i åndsverkloven av 1961 til å bruke åndsverk eller deler av dem uten opphavsmannens samtykke. Det er en betingelse at avtale er inngått med en organisasjon som representerer en vesentlig del av opphavsmennene til de verk som i Norge brukes på vedkommende område, og som tillater slik bruk. Avtalelisensen medfører adgang til å bruke verk av ikke-organiserte opphavsmenn på området, så vel norske som utenlandske. I forhold til disse opphavsmenn virker avtalen for så vidt som en tvangslisens. Avtalelisensen kan bare benyttes av den som etter avtalen har rett til å gjøre bruk av verk av den aktuelle kategori.

Nærmere vilkår og rammer for bruken i medhold av avtalelisensen, herunder bestemmelser om vederlag, er fastsatt i åndsverkloven og ved vedkommende avtale.

Lovens bestemmelser om avtalelisens er vesentlig rettet mot virksomheter som har behov for å bruke et meget omfattende repertoar av verk. Det gjelder bestemmelser om fotokopiering og annen kopiering, for eksempel fremstilling av digitale eksemplar, av utgitte verk i undervisningsvirksomhet (§ 13) og innenfor andre virksomheter (§ 14), og bestemmelser om kringkasting av verk (§ 30) og om videresending av kringkastingssendinger (§ 34). Også andre rettighetshavere enn opphavsmenn omfattes av avtalelisensbestemmelser

Avtalelisensene forvaltes vesentlig av forvaltningsorganisasjoner som er felles for rettighetshavere på området, som Kopinor og Norwaco.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.