avsluttende innlegg - jus

Betegnelse på de to siste innlegg fra hver part eller prosessfullmektig under hovedforhandlingen i en rettssak. Det nest siste innlegget fra hver side i en sivil sak ble tidligere kalt prosedyre, mens det siste innlegget fra saksøker ble kalt replikk og det siste innlegget fra saksøkte ble kalt duplikk. Da tvisteloven av 17. juni 2005 trådte i kraft 1. januar 2008, gikk man bort fra betegnelsene prosedyre, replikk og duplikk.

Lovhjemmel for avsluttende innlegg er tvisteloven § 9-15 sjuende ledd. Den eller de som er saksøker, får vanligvis ordet først, etterfulgt av den eller de saksøkte. I de avsluttende innleggene belyses først og fremst de rettslige sider av saken, etter at innledningsforedragene særlig har belyst sakens fakta. De avsluttende innleggene er vanligvis ganske korte og har til formål å oppsummere saken og argumentere for partenes standpunkt ut fra en rettslig argumentasjon. Det føres normalt ikke bevis i tilknytning til de avsluttende innleggene, men med tvisteloven er det innført større fleksibilitet slik at det kan gjøres unntak. Under de avsluttende innleggene legges det ofte fram et juridisk utdrag med lover, forskrifter, lovforarbeid, dommer mv. som er relevant for saken. Et slikt juridisk utdrag har status som hjelpedokument.

I tvisteloven og dens forarbeider legges det opp til at de avsluttende innleggene gjøres kortere og mer konsentrert enn det som var vanlig tidligere. Avsluttende innlegg nr. 2 (tidligere kalt replikk og duplikk) skal være svært korte.

I straffesaker følger det av straffeprosessloven § 304 at når bevisførselen under hovedforhandlingen er ferdig, får først aktor og så forsvareren ordet. Hver av dem har rett til å tale tom ganger. Straffeprosessloven bruker ikke uttrykket avsluttende innlegg.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg