aptere – skogbruk – Store norske leksikon

Selve apteringen foregår i hogstmaskinen, og det er hogstmaskinføreren som vurderer hvor tømmerstokken skal kuttes. Fra vinterdrift ved Rørvatnet i Bangdalen i Namsos kommune i Trøndelag.

Vinterdrift ved Rørvatnet i Bangdalen

Av Steinar Johansen/Statskog.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Aptere er å dele opp en tømmerstokk i ulike sortimenter.

Faktaboks

Uttale: aptˈere
Etymologi: av latin aptare 'tilpasse, tillempe'
Også kjent som: aptering, avmåling

Apteringen foretas i hogstmaskinen når treet er felt og kvistet, og riktig aptering er av stor økonomisk betydning.

Apteringen kan gjøres i skogen eller på lunneplassen, der tømmeret samles etter hogst i påvente av transport til sagbruk eller treforedling. Selve apteringen gjøres med hogstmaskinen. Etter at treet er felt rulles stammen i lengderetningen forbi et sett kniver som klemmes inn mot stammen og fjerner kvisten, samtidig som tømmerstokkens lengde og fasong blir oppmålt. Opplysningene om tømmerstokkens lengde og form kombineres så med tømmerprisene, hentet fra egne pristabeller utferdiget av tømmerkjøpere og sagbrukene, til å beregne optimale lengde på tømmerstokken. I tillegg vurderer maskinføreren hogstmaskinens apteringsforslag ut fra synlig råte og krok på treet.

Les mer i Store norske leksikon

aptere (generell betydning)
hogst
klave
skogbruk i Norge

Eksterne lenker

Tømmerdrift i Trysil vinteren 1971. Fotografiet viser en skogsarbeider som måler diameteren på en furustamme ved hjelp av en skyveklave. Oppå stammen lå det ei målestang, en såkalt «skant». Disse to redskapene - skanten og klaven - ble brukt når skogsarbeideren skulle «aptere» - dele opp trestammen i lengder som gav størst mulig økonomisk utbytte når tømmeret skulle omsettes. Dette ble gjort etter treet var felt og kvistet. Den som skulle aptere måtte kjenne kvalitets- og dimensjonskrav innenfor ulike sortimenter, og han måtte vite såpass om aktuelle tømmerpriser at han valgte de sortimentene som gav best utbytte for skogeieren. Skutømmer var generelt bedre betalt enn massevirke. Prisdifferansene var særlig store for furuvirke. Avsmalninga mot toppen betydde mye for hvordan det lønte seg å kappe, Var avsmalninga lita, lønte det seg å kappe lange stokker, var den stor, gjorde man stikkene kortere, og var den veldig stor måtte nok mye kappes som slipvirke. Denne furua ser ut til å ha hatt prima tømmerkvalitet.

Aptering med skant

Av Torbjørn Røsting/Anno Norsk skogmuseum.

Lisens: Begrenset gjenbruk
Avmåling av en nybarket furustokk med skant og klave. Skanten var ei målestav skogsarbeideren hadde lagd seg av et grant, undertrykt tre, som han hadde barket og skåret inn merker i; i dette tilfellet antakelig med halvmeters mellomrom. Skanten ble brukt sammen med en diameterklave - et digert skyvelære. Det var viktig for skogeieren at stokkene ble kappet i dimensjoner som gav best mulig uttelling når tømmeret skulle selges.

Aptering med skant

Av Tore Fossum/Anno Norsk skogmuseum.

Lisens: Begrenset gjenbruk
Skogsarbeid i Trysil i Hedmark en vinterdag i begynnelsen av 1970-åra. Fotografiet viser en skogsarbeider ved et furutre han nettopp hadde felt og skulle «aptere». Apteringa dreide seg om å dele opp stammene på felte trær slik at de ble til tømmerstokker med optimal markedsverdi ut fra definerte dimensjons- og kvalitetskrav. Skogsarbeideren måtte se an diameter- og lengder, kvaliteter og «feil» (f. eks. krumninger og råteflekker) med sikte på å definere stokkene inn i sortimentskategorier som hadde sine spesielle standarder for kapping. Dette arbeidet ble vanligvis gjort i forlengelsen av felling og kvisting. Her ble lengden målt med ei målestang - en «skant» med halvmetermål, og diameteren ble undersøkt ved hjelp av en skyveklave. Skogsarbeideren var kledd i vadmelsbukser, rutete flanellskjorte og dongerijakke. Han hadde votter eller hansker på hendene og topplue på hodet. Skogsarbeideren på dette fotografiet er antakelig Karstein Damseter.

Aptering med skant

Av Torbjørn Røsting/Anno Norsk skogmuseum.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Skogbruk

Bjørn Bækkelund

Anno Norsk Skogmuseum