avis i postabonnement

Postabonnement har vært mulig selv om enkelte aviser mest har satset på løssalg.

Artikkelstart

Avis i postabonnement er Posten Norges tilbud for distribusjon av aviser. Som et supplement tilbys fulldistribusjon hvor også husholdningene i området uten abonnement mottar avisen.

Avisene leveres inn påtrykt abonnentens navn og adresse. Med stort antall og etter avtale, kan avisene leveres uten navn, men med overlevering av navn og adresse på abonnentene på eget avtalt medium. Tidligere var dette en liste som ble sendt mottakerpoststedene og fornyet ved behov. I nyere tid legger avisene denne informasjonen direkte inn i Posten elektroniske rutebok.

Aviser i abonnement tilhørte sendingskategorien blad sammen med ukeblad, fagblad og tidsskrifter, se blad i abonnement hvor også bestillingsrutiner omtales. Fram til nyere tid (rundt 1980) hadde sendingskategorien blad svært gunstig porto som myndighetene hadde innført 300 år tidligere. I vår tid er denne portosubsidien tatt bort.

Avisutviklingen

Rundt årtusenskiftet var det samlede antallet avisutgivelser i Norge på rundt 600 millioner eksemplarer i året.

Tilbudet med nettaviser har påvirket lesesvanene og etterspørselen etter papiraviser og dermed også fått innvirkning på volumet av aviser sendt i postabonnement. Avisutgivere har også tilpasset seg denne utviklingen, og stadig flere aviser kommer nå kun som nettavis.

I 2002 var det samlete opplaget av norske aviser på 591,5 millioner – fordelt med 70 prosent i abonnement og 30 prosent løssalg. De neste 17 årene fram til 2019 var totalopplaget halvert (utgjorde 46,5 prosent av tallene i 2002). Opplaget på 273,3 millioner var fordelt med 88 prosent i abonnement og 12 prosent løssalg.

Posten distribuerte i 2002 138,8 millioner aviser som tilsvarte 23,5 prosent av abonnementsavisene. I tillegg kom 3,5 millioner aviser i fulldistribusjon. 17 år senere var post-andelen redusert til en femdel – 29,8 millioner aviser – som tilsvarte 11 prosent av abonnementsavisene. I tillegg kom 1,4 millioner aviser i fulldistribusjon.

Historikk

Posten som nyhetsformidler har en lang historie, og fram til nåtid har avisa vært en viktig del av dagens post.

De første norske avisene så dagens lys på 1760-tallet, og de avisutgivelsene som myndighetene godkjente, kunne distribueres i posten til gunstig porto. Avisene formidlet ikke nyheter slik vi kjenner i dag, se postmonopolet, men fikk «portorabatt» siden de publiserte allmennyttig stoff, se porto.

Nyhetsstoffet hadde landets postmestre enerett på, men etter hvert kom dette inn i avisene og postens rolle ble begrenset til distribusjonen. Selv om mange aviser har benyttet egne avisbud på utgiverstedet, har posten i over 200 år vært en viktig formidler både av riksaviser og lokalaviser.

Selv om brevet i historisk sammenheng har hatt størst prioritet, kom avisene til å påvirke ruteplanlegging og legge premissene for rutetabellene for postførende skip og busser. Det var avisene som satte krav til regularitet og presisjon i postbehandlingen og det var avisene som ga føringer dersom det oppsto svikt i logistikken. Alt ut fra abonnentenes ønsker og forventninger. Kom avisene forsinket fra trykkeriet, eller en rutebåten med aviser var forsinket, var det en selvfølge at postbudene ventet slik at abonnentene også fikk avisene den dagen.

I et bedriftsøkonomisk perspektiv var det er paradoks at den mest rabatterte sendingskategorien fikk den høyeste oppmerksomhet og kvalitetstilpassing. Den gunstige portoen var imidlertid uttrykk for myndighetenes ønske om å støtte opp om det skrevne ord og det mangfold avisene representerte. Fra rundt 1970 kom ulike ordninger for direkte statsstøtte til avisene og etter hvert som Posten selv ble pålagt lønnsomhetskrav, ble det naturlig å innføre kostnadsbaserte priser for avisene i postabonnement.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg