avis i postabonnement

Tilbudet med nettaviser har påvirket lesevanene, og etterspørselen etter papiraviser har dermed også fått innvirkning på volumet av aviser sendt i postabonnement. Avisutgivere har også tilpasset seg denne utviklingen, og stadig flere aviser kommer nå kun som nettavis.

I 2002 var det samlede opplaget av norske aviser på 591,5 millioner – fordelt med 70 prosent i abonnement og 30 prosent løssalg. De neste 17 årene fram til 2019 var totalopplaget halvert (utgjorde 46,5 prosent av tallene i 2002). Opplaget på 273,3 millioner var fordelt med 88 prosent i abonnement og 12 prosent løssalg.

Posten distribuerte i 2002 138,8 millioner aviser som tilsvarte 23,5 prosent av abonnementsavisene. I tillegg kom 3,5 millioner aviser i fulldistribusjon. 17 år senere var postandelen redusert til en femtedel – 29,8 millioner aviser – som tilsvarte 11 prosent av abonnementsavisene. I tillegg kom 1,4 millioner aviser i fulldistribusjon.

De første norske avisene så dagens lys på 1760-tallet, og de avisutgivelsene som myndighetene godkjente, kunne distribueres i posten til gunstig porto. Avisene formidlet ikke nyheter slik vi kjenner i dag, se postmonopolet, men fikk «portorabatt» siden de publiserte allmennyttig stoff, se porto.

Nyhetsstoffet hadde landets postmestre enerett på, men etter hvert kom dette inn i avisene og Postens rolle ble begrenset til distribusjonen. Selv om mange aviser har benyttet egne avisbud på utgiverstedet, har Posten i over 200 år vært en viktig formidler både av riksaviser og lokalaviser.

Selv om brevet i historisk sammenheng har hatt størst prioritet, kom avisene til å påvirke ruteplanlegging og legge premissene for rutetabellene for postførende skip og busser. Det var avisene som satte krav til regularitet og presisjon i postbehandlingen og det var avisene som ga føringer dersom det oppsto svikt i logistikken. Alt ut fra abonnentenes ønsker og forventninger. Kom avisene forsinket fra trykkeriet, eller en rutebåt med aviser var forsinket, var det en selvfølge at postbudene ventet slik at abonnentene også fikk avisene den dagen.

I et bedriftsøkonomisk perspektiv var det et paradoks at den mest rabatterte sendingskategorien fikk den høyeste oppmerksomhet og kvalitetstilpassing. Den gunstige portoen var imidlertid uttrykk for myndighetenes ønske om å støtte opp om det skrevne ord og det mangfold avisene representerte. Fra rundt 1970 kom ulike ordninger for direkte statsstøtte til avisene og etter hvert som Posten selv ble pålagt lønnsomhetskrav, ble det naturlig å innføre kostnadsbaserte priser for avisene i postabonnement.

• blad i postabonnement
• porto

• Posten Bring – aviser