Voksstatue av Averroës
Voksstatue av Averroës utstilt på Istanbul Sapphire.
Voksstatue av Averroës
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Averroisme er den fortolkningen av Aristoteles som bygger på Averroës' kommentarer, slik disse ble oppfattet i den latinske skolastikk fra rundt 1200.

Faktaboks

Uttale
averroˈisme

Blant den store mengden oversettelser av gresk og aleksandrinsk filosofi, fra arabisk og hebraisk til latin, i tidsrommet 1150–1250, fikk ingen større innflytelse på vesteuropeisk tenkning enn oversettelsene av Aristoteles' skrifter. Disse oversettelsene var vanligvis ledsaget av greske og arabiske kommentarer, og især fikk araberen Averroës' kommentarer veldig betydning.

Flere av Aristoteles' meninger, for eksempel at verden har bestått alltid, at individet neppe er udødelig, at mennesket kan oppnå etisk fullkommenhet i sitt jordeliv, stred mot Kirkens lære, men fikk støtte i Averroës' kommentarer. Averroismen ble derfor på 1200-tallet angrepet filosofisk og dens tilhengere forfulgt av Kirken.

Enkelte prøvde å løse konflikten ved den såkalte «lære om den dobbelte sannhet»: mens Aristoteles' meninger ble erklært for «logisk gyldige», var det Kirkens lære som var «riktig» eller «egentlig sann». Først Thomas Aquinas gjorde et virkelig forsøk på å forene Aristoteles' filosofi med Kirkens lære. Aquinas' løsningsforsøk virket imidlertid ikke overbevisende på hans samtidige, og den utveien senskolastikerne (for eksempel William Ockham) i alminnelighet foretrakk, var å betrakte Aristoteles' naturfilosofi og den systematiske teologien som to helt atskilte områder.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg