Autolog transplantasjon er flytting av celler, vev eller organer fra ett sted til et annet innen samme individ. Ettersom celler og vev kommer fra pasienten selv, skjer det ingen immunologisk avstøtningsreaksjon ved autolog transplantasjon.

Det utføres rutinemessig autologe transplantasjoner av blodkar, hud, hår, benvev, brusk og stamceller. Det utføres også autolog transplantasjon av hele organer, som nyre og bukspyttkjertel, hvis dette kan redde organets funksjon.

Som ledd i etableringen av autologe transplantasjoner av kar og organer, er det utviklet stadig nye kirurgiske teknikker. Dette har vært en viktig forutsetning for etablering av allogen organtransplantasjon, altså transplantasjon mellom to individer.

Typer

Autolog kartransplantasjon

Ved dårlig sirkulasjon i større vener og arterier, kan karkirurger høste kar fra andre deler av kroppen og transplantere dem til det området som trenger nye kar. Dette brukes blant annet i behandling av «røykeben», som medfører smerter nederst i bena når man går, og sykdom i hjertets koronararterier (kranspulsårer). Ved sistnevnte tilstand kalles operasjonen koronar «by-pass» fordi det legges nye kar forbi det ødelagte området.

I forbindelse med nyresvikt kan det være nødvendig å behandle med hemodialyse, altså at man fjerner blodets avfallsstoffer og væskeoverskudd ved hjelp av et dialysefilter utenfor kroppen. Til dialysebehandling må man anlegge en arteriovenøs fistel i armen, hvor man kan tappe og gi tilbake blodet. Man benytter først lokale kar, men det kan senere bli behov for autolog transplantasjon av kar fra andre deler av kroppen.

Autolog hudtransplantasjon

Ved hudtransplantasjon flyttes frisk hud fra et uskadet kroppsområde til et område som er skadet. Dette brukes mye ved behandling av brannskader og hudkreft.

Autolog hårtransplantasjon

Hårtransplantasjon gjøres ved at man borer ut små hudbiter fra behåret hodehud med en sylinderformet kniv og flytter disse til et tilsvarende utskåret mottakerhull i den skallete issehuden.

Autolog benvevstransplantasjon

Ved misdannelser eller skader i ansiktsskjelettet kan man benytte benvev høstet fra hoftekammen til rekonstruksjon. Slik transplantasjon kan også brukes til å forlenge de lange rørknoklene i bena.

Autolog brusktransplantasjon

Biter av brusk kan flyttes og benyttes til rekonstruksjon. Etter barnealder lager kroppen svært lite ny brusk. Hos voksne pasienter er det derfor utviklet metoder for å ta ut bruskceller fra pasienten, dyrke cellene i spesiallaboratorier så de blir mange og så sette bruskcellene inn i skadeområdet, dekket av en syntetisk kollagen-membran. Man kan også sette cellene inn i porøse skiver av kollagen-fibriller som så settes inn i skadeområdet, eller man kan forsøke å lage skiver av leddbrusk med pasientens egne bruskceller som så implanteres for å fylle bruskskaden.

Autolog nyretransplantasjon

Hvis det er innsnevringer i nyrearterien (nyrearteriestenose) og man ikke kan utvide innsnevringen med blokking, kan det i noen tilfeller være et alternativ å koble pasientens nyrearterie og nyrevene på tilsvarende bekkenkar, slik det gjøres ved allogen nyretransplantasjon.

Autolog stamcelletransplantasjon

Autolog stamcelletransplantasjon, også kalt benmargstransplantasjon, utføres for at man skal kunne redde benmargsfunksjonen etter behandling av kreft med høye doser cellegift. Da den autologe benmargstransplantasjonen egentlig ikke er en transplantasjon, benytter man helst begrepet stamcellestøtte om denne behandlingsformen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg