autodafé

Auto da fe, troshandling, var den avsluttende delen av rettssakene de portugisiske og spanske inkvisisjonene førte. Rettssakene endte sjelden med en henrettelse, da ved brenning på bål. På bildet står to personer bundet og klare til å bli henrettet. Maleri fra ca. 1495.
Auto da fe av . Falt i det fri (Public domain)

Autodafé betyr troshandling og var opprinnelig den offentlige forkynnelsen av inkvisisjonens kjennelse i kjettersaker. Senere ble det også navn på den høytidelige fullbyrdelse av de straffer som inkvisisjonen hadde idømt i Portugal, Italia og Spania fra slutten av 1400-tallet. Den er en videreføring av generalprekenen fra middelalderens inkvisisjoner. Autodafé er også offentlig brenning av skrifter.

Faktaboks

Uttale
autodafˈé
Etymologi
portugisisk, ‘troshandling’
Også kjent som
spansk auto de fé
latin actus fidei

I teorien fantes de to typer autodafé: den generelle med mange dømte som ble vist frem på en stor offentlig plass, og den partikulære som hadde få eller bare én dømt og vanligvis fant sted i en kirke. Den generelle autodafé var vanlig på 15- og 1600-tallet, men forsvant nesten helt ut av bruk på 1700-tallet i tråd med de forskjellige inkvisisjonenes reduserte aktivitetsnivåer.

Mest beryktet er autodaféen i Sevilla i 1559, hvor Filip 2 og den kongelige familie var til stede, og 14 mennesker ble levende brent. Like kjent er den på Plaza Mayor i Madrid i 1680 der Karl II overvar begivenhetene, foreviget i Francisco Rizis berømte maleri. På dette tidspunktet var Den spanske inkvisisjonen så lite aktiv at man måtte samle sammen domfelte fra hele Spania gjennom flere år for å ha nok til å vise frem for kongen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg