australtannfrosker

Størrelsen varierer fra mindre enn 1,5 centimeter fra snute til kloakkåpning for den minste til cirka 12 centimeter hos kjempestripefrosk, Mixophyes iteratus. Familien kan oppvise et rikt utvalg av kroppstyper tilpasset ulike former for levevis. Noen er klumpete med korte bein, tykk snute og forlengs bevegelse når de graver seg ned under bakken. Dette gjelder for eksempel slekten Myobatrachus. Andre arter graver seg baklengs ned i jorden. En del arter har mer tradisjonell kroppsform for frosker som lever på land eller delvis i vann. De fleste australtannfrosker har tenner i overkjeven, og de mangler sugeskiver på tærne.

Familien er utbredt i Australia med noen slekter også på Tasmania og Ny-Guinea. De fleste artene lever på land i skog, åpen gressmark eller på elvebredder. Flere arter forekommer i ørkener, for eksempel Neobatrachus. Noen slekter er gravende, for eksempel Heleioporus, Neobatrachus og Notaden. Den sistnevnte slekten har sterke farger og giftige hudsekreter. En av artene Notaden bennetti kalles korsfrosk på grunn av en tydelig korstegning på ryggen. Slektene Limnodynastes og Crinia er knyttet til våtmarker, slekten Taudactylus forekommer langs fjellbekker, og den utdødde slekten Rheobatrachus levde i fjellbekker.

Mange arter australtannfrosker er utrydningstruet, og flere har dødd ut. Dette gjelder blant annet sørdagfrosken Taudactylus diurnis som var relativt vanlig i det sørøstlige Queensland i begynnelsen av 1970-årene, men ikke har blitt observert siden 1979. Spesiell interesse var knyttet til funnene av to arter magerugefrosk. Sørmagerugefrosk Rheobatrachus silus ble oppdaget sørøst i Queensland i 1972 og sist sett i september 1981. Nordmagerugefrosken Rheobatrachus vitellinus ble funnet i Queensland i januar 1984 og forsvant i 1985. Forsvinningen til magerugefroskene kan ha sammenheng med spredning av den dødelige soppsykdommen Bd.

Reproduksjonsstrategiene innenfor familien er svært variable, og mye er fremdeles ukjent angående livshistoriene til de ulike artene. Enkelte arter har rumpetroll som utvikler seg i vann, andre utvikler seg på land. Mange arter i underfamilien Limnodynastinae plasserer eggene i et skumreir som hunnen pisker ut med forbeina fra sekreter hun utskiller fra huden. Skumreirene kan være plassert i vann eller på land. Hos flere arter i slekten Limnodynastes graver hannen seg ned nær eggene og beskytter dem. Arter i slektene Myobatrachus og Arenophryne graver eggene dypt ned i sanden, der de gjennomgår direkte utvikling og kommer ut som småfrosk. Rumpetrollene til australpungfrosken, Assa darlingtoni, utvikler seg i to punger som hannen har på hoftene. Hos de to artene magerugefrosk, som nå sannsynligvis er utdødd, svelget hunnen eggene, stengte av all produksjon av magesyre og beholdt rumpetrollene i magen til de fødtes gjennom munnen som ferdig utviklede småfrosk.

• haleløse amfibier