Attributt brukes i filosofien og teologien tradisjonelt om «grunnegenskap», egenskap som med nødvendighet tilkommer en gjenstand eller som et begrep ikke kan tenkes uten.
Aristoteles skiller mellom attributter og aksidensielle egenskaper (som bare står i et tilfeldig forhold til gjenstanden). I skolastikken forstås attributter først og fremst som egenskapene ved Gud. Descartes og Spinoza betrakter attributtene som vesentlige egenskaper ved substansen, i motsetning til substansens modi. Hos Descartes er tenkningen et attributt ved den åndelige substans, og utstrekning et attributt ved den materielle substans, mens Spinoza oppfatter utstrekning og tenkning som attributter til én og samme substans.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.