atomskadeforsikring

Atomskadeforsikring er en forsikring mot skade oppstått i eller forårsaket av anlegg for fremstilling av kjerneenergi til fredelige formål og virksomhet som har sammenheng med det.

I vilkårene for de fleste skadeforsikringer er det gjort unntak for tap som skyldes atomkjernereaksjoner fordi slike skader kan få et katastrofalt stort omfang, i likhet med krigsskader.

Risikoens art og størrelsen av de verdiene det er behov for å forsikre har utkrystallisert spesielle former for atomskadeforsikringer. Den kan dels dekke risiko for skader ved brann, eksplosjoner med mer på selve anlegget og tap ved avbrudd i driften som følge av slik skade.

Et vesentlig element i atomskadeforsikring er forsikring av det rettslige ansvaret et atomanlegg kan pådra seg i henhold til nasjonal og internasjonal lovgivning.

Lov om atomenergivirksomhet av 12. mai 1972 bestemmer at innehaveren av ethvert atomanlegg i Norge plikter å tegne og holde i kraft en forsikring eller stille annen sikkerhet til dekning av dette ansvar.

Innehaverens samlede ansvar for atomskader som følge av en og samme atomulykke er vanligvis begrenset til 60 millioner SDR (Special Drawing Rights, spesielle trekkrettigheter).

Skulle et mulig erstatningsansvar for innehaver av atomanlegg utgjøre et større beløp, skal kravene dekkes av statsmidler (norske og visse utenlandske, opptil 1,2 milliarder kroner). Ordningen betyr at de statene som har sluttet seg til Pariskonvensjonen av 1960 svarer i fellesskap for ansvar som det ikke er forsikringsmessig dekning for. Se også atomansvar.

I en rekke land har forsikringsselskapene sluttet seg sammen i atomforsikringspooler som overtar atomskadeforsikring og utveksler reassuranse med andre atomforsikringspooler.

Norsk Atomforsikringspool ble opprettet i 1957 og avviklet i 2000.