Atomansvar, erstatningsansvar for skade som skyldes farlige egenskaper ved atomanlegg.

Hovedpunktene i lov om atomenergivirksomhet av 12. mai 1972 er 1) at det kreves konsesjon fra Kongen for å oppføre, eie eller drive atomanlegg, 2) at oppføringen og driften av slike anlegg skal stå under offentlig kontroll av Statens strålevern, 3) at skade som skyldes radioaktive, giftige, eksplosive eller andre farlige egenskaper ved et atomanlegg skal erstattes av innehaveren selv om han er uten skyld i skaden (objektivt ansvar), dog slik at det samlede ansvar som følge av en og samme atomskade i alminnelighet er begrenset til 60 mill. SDR, og 4) at enhver operatør av et atomanlegg har plikt til å tegne og holde i kraft forsikring til dekning av sitt ansvar for atomskader. Loven er på de fleste punkter koordinert med tilsvarende danske, svenske og finske regler. Den ble utformet slik at Norge kunne ratifisere de internasjonale konvensjoner som er inngått om erstatning for atomskader, nemlig Pariskonvensjonen av 29. juli 1960, med tilleggskonvensjon av 31. jan. 1963 og Wienkonvensjonen av 21. mai 1963.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.